Før flaggheising

Sioux og jeg tuslet ut på en liten tur, og ikke lenge etter at jeg tok bildet møtte vi først en særdeles merkelig (ikke bare Sioux som syntes hun var litt skummel) dame på sykkel og så to særdeles spreke (bare Sioux som syntes de var skumle) hester. Med andre ord ble Sioux riiimelig giret med springfjærhøver, bratt nakke, prustelyder og høy haleføring. På tur tilbake valgte jeg å hoppe av og heller leie henne forbi hestene siden de da drev med egentrening i høyt tempo langs gjerdet hvor vi skulle passere. Sioux var rene heliumsballongpintoen, men jeg brukte vindmølletrikset så hun danset bak meg med slakt leietau. Forbi hestene roet Sioux seg raskt, men det var ingenting å krabbe opp på, så jeg fortsatte til fots. Nesten tilbake på stallen møtte vi sykkelen og damen igjen, og da steg adrenalinet hos Sioux igjen, men jammen gikk det greit å holde ballongen "under kontroll" nå også. Helt tilbake på stallen gjorde vi litt bakkearbeide for å senke pulsen og få tilbake fokus. Sioux var riktig flink, og det var en fin påminnelse om at jeg absolutt bør trene mer alternativt fremover.

Sioux and I went for a short hack, and not long after I took the photo we met a very strange (not just Sioux who found her a bit scary) lady on a bike, and then two very fresh (just Sioux who found them scary) horses. Sioux was super tense, but under control. On our way back however, I could see the horses running like idiots, so I jumped off and walked her past. I used the "leadrope as windmill"-trick, so despite Sioux being extremely stressed it wasn't a problem. She calmed down when we'd passed the horses, but there was nothing for me to stand on to hop onboard, so I kept walking. Almost back at the yard we ran into the lady again, and Sioux's adrenalin shot up but I managed to keep her under control. Back at the yard we did some groundwork to lower her pulse and regain focus. Sioux was good, and it was a useful reminder to do more alternative work with her in the future.