Tur med følge

Jeg kan ikke huske sist vi red på tur og det ikke bare var oss to, så det var kjempekoselig at Monroe og Wibecke også skulle ta en ettermiddagstur. Jeg la på sal for første gang siden vi gikk i myra, og Sioux beveget seg fint med den på også. Det er godt å kjenne at hun beveger seg skikkelig, kne og alt annet til tross. I tillegg hadde vi råflaks og var ute mellom to skikkelig regnskyll, så vi kom hjem tørre og blide.

I can't remember the last time it wasn't just Sioux and I out on a hack, so it was super nice with Monroe and Wibecke joining us. I put the saddle on for the first time since we had our accident, and she moved well with that on too. It's lovely to feel how well she moves, despite her knee and everything. In addition, we were extremely lucky and hacked out between two cloudbursts and got home safe and dry.