Veslebrunen vil også inn!

Det går greit å ta dem inn en av gangen, men det var ikke fritt for at Biloxi var litt molefonken da vi gikk fra ham. Når jeg kom ned etter turen med Sioux sto han sammen med de andre, men hodet kom opp med det samme jeg ropte, og han kom joggende til porten. Vi trente litt på å gå pent på plass, men når vi var nesten framme måtte han få hilse på mammahesten som sto og humret gjennom vinduet.

Turning the horses in one at a time is no trouble, but Biloxi was a bit disappointed to be left behind. When I came back down after my hack with Sioux, he was standing with the others. But he was quick off the mark when I called and met me at the gate. We practiced walking nicely on the way up, but when Sioux called for him I had to let them say hi through the window.