Årets siste pedikyr

Smeden ble kraftig forsinket på grunn av en vanskelig (les: umulig) hest tidligere på dagen. Så da var det deilig at Sioux oppførte seg eksemplarisk. Så deilig at vi skrøt masse av henne og fremgangene hennes. Og noen ganger skal man bare ikke gjøre sånt ustraffet. Når alle fire sko var på og det bare gjensto etpar søm og finarbeidet var det bom slutt. En så stor hest som henne kunne IKKE stå på bare tre ben, det kunne vi bare glemme. Og det spilte ingen rolle hvilket ben det var, eller hvem som ville løfte. Opp kom det, men *bom* rett ned igjen og nåde den som hadde en tå i veien... Vi jobbet litt med henne, så ringte vi like godt Jochen som var grei nok til å komme bort og gi henne en liten knert med dop. Mens vi ventet tittet vi like godt på Biloxi, og han sto som en drøm (OK, en litt utålmodig drøm, men dog) uten annet dop enn det velkjente klø-trikset. Når Jochen kom fikk Sioux en mikroknert, og opp kom bena, pent og i rekkefølge. Så da fikk hun årets siste sett med nye sko, og en liten minus i margen for dårlig oppførsel, mens Lille Brun fikk stjerne i boken.

The farrier was delayed due to a difficult (ie impossible) horse earlier in the day. So it was extra nice with Sioux behaving impeccably. So nice we praised her and her progress. And jinxed it. Because when all four shoes were on, with only a few nails and the final finish remaining she was done for the day. No way she could stand on just three legs, a horse her size. It didn't matter what leg or who asked. That is, she'd lift the leg, but *boom* would put her foot down - literally - in seconds. We worked a little with her, and then called Jochen who was nice enough to come over and give her a little doze of drugs. While we waited for him we had a look at Biloxi, and he impressed by standing like a trooper with only scratching as an incentive while his feet were done. When Jochen arrived Sioux got a tiny portion, lifted her legs nicely, and came away with nicely trimmed feet and the last set of new shoes of the year.