
Sioux har "pigger" på alle fire ben, og selv hun sklir her og der. Heldigvis er hun snill og grei og går sakte og forsiktig, mens hun lar meg klamre meg fast der det er ren isholke. Så etter å ha fyllt opp med høy ute fikk vi gått oss en liten tur sammen. Etter å ha sondert terrenget innså jeg at Biloxi - som bare har pigger foran - og jeg nok burde holde oss til et begrenset område. Og selv der ble det litt for spennende når Biloxi kvapp for en lyd i mørket og ville snu for å se nærmere på hvor den kom fra. Foran hadde han grep, men bak kælva han gitt. Heldigvis forholdt han seg rolig og kom seg på bena uten problemer. Og så tuslet vi videre. Med salen på (bildet ble tatt nesten med det samme vi kom ut, jeg trekker stigbøyleremmene ned så de får slenge rundt).Sioux has studs all round, and even she finds the going somewhat tricky. She's smart enough to be careful, and nice enough to let me cling onto her where we're walking on pure ice. So after filling up the hutches with hay we went for a little walk together. After having done "the rounds" I realised that Biloxi - who only has studs in front - and I should stay within a limited area. And even that turned a bit tricky as Biloxi reacted to a sound, tried to turn to listen, and lost his footing in the back. He didn't panic, and so managed to get up and continue without problems.
No comments:
Post a Comment