Tofottrimming

I dag ble det mest mosjon på meg gitt. Begge hestene fikk stell - og Sioux til og med en relativt lynrask, og dermed ikke direkte rålekker, mantrim - og masse kos. Så gikk Sioux og jeg på en liten tur sammen hvor jeg fikk trent rompemusklene (snø) og hun parabolene (mørkt). Når vi kom tilbake til stallen ville hun nesten ikke inn, så til helgen skal vi ta oss en lengre tur!
Når jeg fikk igjen pusten fikk Biloxi på seg tømmekjøringsutstyret sitt (som illustrert i arkivbildet over) og vi la ut på en tur i mørket vi også. Han var flink mesteparten av tiden, og når han har vei eller sti som "guide" så er han så stødig og flink at jeg glemmer at det er slitsomt å holde følge. Blir han usikker så snur han, men det er ingen problemer å stoppe ham og snu tilbake. Innimellom må jeg da fram som støttekontakt et lite stykke, men for det meste holder det med smatting og ros.

I was the one who got the most exercise today. Both horses got a proper groom - and I even made a delightful mess out of pulling Sioux's mane - and lots of attention. Sioux and I went for a walk where my butt and her ears got a proper workout due to snow and darkness respectively. When we returned to the stable she didn't seem to want to go back in, so we'll go for a longer walk this weekend!
Once I got my breath back Biloxi got his longreining-kit (as previously pictured) on and we ventured out too. He was good most of the time, when he's got a track to follow he's an absolute treat and I forget how hard it is to keep up with him. If he gets insecure he turns back towards me, but stopping and turning him back isn't a problem. Sometimes I go forward to be supportive, but most of the time praise does the trick.