Leie- og vassetrening

Vi jobber litt med reinnstallering og oppgradering av gode manerer, Loxen og jeg. Så lenge jeg er fokusert og konsekvent så har han faktisk alt inne, så det vi øver på er at han skal oppføre seg superbra også når jeg "bare tusler" eller stopper for å stå og skravle med den hyggelige naboen. Ute på tur så Biloxi noe kjempeskummelt, og etter å ha myst litt i tåken var det forståelig. En stor (!) mann slepte med seg sykkel med opp-pakning på gjennom snøen... Jeg ville ikke snu og gå fra det skumle, så da gikk vi det i møte. Biloxi litt bak og på siden av meg (han tror jo at han blir usynlig når han gjemmer seg bak meg) med mye luft i nesen. Når vi møtte hverandre var den store (!) mannen snill og grei og lot Biloxi snuse litt på sykkelen - ja for det var jo den, og ikke mennesket som var farlig - før vi tuslet videre et stykke. Når vi snudde gikk det naturligvis fortere for oss å komme oss tilbake opp mot veien, så da fikk Biloxi se at den store (!) mannen satt seg opp på sykkelen og suste avgårde. Da hadde han øyne så store som tinntallerkner og dyttet til meg (forsiktig) med mulen et par ganger som for å si "Se! Se! Se! Mannen og tingen flyr". Alt i alt er det ingen tvil om at han er en veloppdragen og snill hest, innerst inne!

(Vassingen? Den var det jeg som sto for. Å holde tritt med en normalt langbent hest i våt og dyp snø er skikkelig trening!)

I'm working on reinstalling and upgrading Biloxis manners. When I'm focused and consistent it's all good, so what we're working on is that he'll behave impeccably even if we're just walking, or I stop for a chat with the neighbour. Everything was going well, and then Biloxi saw something scary, and after staring into the fog I realised what it wa. A huge man pulling a laden bike through the snow... I didn't want to turn and walk away from the scary stuff, so we walked towards it. Biloxi half way behind me (he thinks he's invisible when he hides behind me) snorting his sceptisism. When we met the huge man was nice and let Biloxi sniff his bike - of course that's what was scary, and not the person - before we walked on for a little bit. When we turned back we moved somewhat faster than the man and the bike, and so reached the road in time for Biloxi to see them reach the road, and the man mount the bike and pedal away. His eyes were like saucers and he pushed my arm (gently) with his muzzle as if to say "Look! The man and the scary thing can fly!". All in all he behaved well, and there's no doubt that there's a well mannered horse "in there"!