Stort sett Lydigloxi

Vi jobber som sagt med manerene og på vei inn fra paddock gikk vi like godt gjennom en fersk "innsjø", og det var ikke mye nøling. Deilig at han er så tillitsfull. Men to sekunder etter å ha gjort meg stolt irriterer han vettet av meg ved å ignorere meg fullstendig for å gå en helt annen vei. Helt uavhengig av vann eller hva det skal være. Men etter litt dyreplageri (spylte ben og hale) og litt kompensasjon ("lunsj" og tørkepause) tok vi oss en tur ut i mørket og trente litt på å oppføre seg som den drømmehesten han skal bli. Med en del vind og andre distraksjoner var det perfekte treningsforhold, og jeg kan rapportere om en hest som oppførte seg bra "til tross for", uten at jeg trengte være spesielt morsk eller masete. Sånn skal det være!

We're working on his manners, and on our way in from the paddocks, I took a detour through a brand new "lake", and he hardly hesitated at all. Great that he's so trusting. But two seconds after making me proud, he'll annoy me no end by ignoring me and just going his own way. Irrespective of the water or anything like that. But after some abuse (hosing down his legs and tail) and compensation ("lunch" and time to dry) we took a walk in the dark to work on him evolving into the dream horse he's supposed to be. A perfect evening for it, with wind and other distractions, and I'm pleased to report that he behaved well despite it all, without me having to make too much of an effort. That's how things should be!