Rekognosering

Gården har en egen turvei, tidligere treningsvei for traver, som er helt perfekt feks for korte tusleturer med føll ved fot. Verdt å sjekke ut, så først tok jeg med meg Biloxi. Han syntes at det var skummelt; bæsjet flere ganger, gikk tett så tett inntil meg som han fikk lov i starten og hadde tinntallerkenøyne. Men etter en liten stund kom han på at han var hest, ikke kylling, og at det er gøy å være med på oppdagelsesferd. En riktig fin liten tur fikk vi, og jeg kan i hvert fall ikke mobbe ham for dårlig kondis, for den som peste mest i oppoverbakkene, det var meg. Tilbake på stallen var det Sioux sin tur. Hun var moderat entusiastisk når jeg kom med grime, men knallfornøyd når hun fikk vandre på nye veier. Hun liker virkelig å være på oppdagelsestur, og vi koste oss begge to. Bortsett fra opp bakken hjemover igjen. Da var vi like klare for en pustepause begge to. Og jeg kan ikke engang skylde på å være høygravid...

The yard has it's own little road, previously used to train harness racers, perfect for short little walks eg when the foal has arrived. Worth checking out, so Biloxi and I went first. He thought it was pretty scary; did lots of poos and walked as close to me as he could, eyes like saucers. However, after a little while he remembered he's a horse, not a chicken, and that he likes adventures like this. So we had a lovely little walk, with the only downside being my lack of stamina as he almost had to carry me up the last hill. Back at the yard Sioux was moderately enthusiastic about going out at all, but was thrilled to be going out to explore. She really loves discovering new places, and again, it was lovely. Except for the last hill. Which left us both breathless. But I can't blame being 10+ months pregnant...