Ut for første gang!

Madeleine hjalp meg med Sioux, Santee fikk på "håndtak" slik jeg brukte på Biloxi, og ut bar det. Først var det veldig skummelt å gå fra halm til stallgulv. Så var terskelen enormt skummel. Den fine grusen utenfor var grei, men det ble bråstopp igjen når vi kom over på gress. Det vil si at Santee stoppet opp hver gang han så at underlaget endret seg. Garantert et overlevelsesinstinkt, men med støtte fra Sioux og en liten dytt i rumpa gikk det greit hver gang, og når vi snudde og gikk tilbake var han merkbart stødigere på foten, og bittelitt mindre skeptisk. Sioux fikk jafset i seg noen munnfuller med gress, men var absolutt mest opptatt av å holde kontroll over poden.

Madeleine helped me with Sioux, Santee got the "handle" on like I used on Biloxi, and off we went. Santee reacted to every change; from straw to stable floor, the threshold out, and from gravel/sand to grass. Must be a survival instinct, but with support from Sioux and myself, and a little push, it all went fine. And on the way back he was markedly more steady on his feet, and a little less sceptical. Sioux managed to grab a few mouthfuls of grass, but was definitely focusing on keeping an eye on her littlest son.