Biloxi Bootcamp dag 3

Biloxi var med som håndhest og ble bundet opp på banen i dag igjen. Som i går ble han frustert, men i dag tok det få minutter før han stilte seg opp og sovnet. Trine jobbet så med å flytte bakpart, forpart, gå ut på volte, skritte, trave, stoppe og rygge. Han svarer lett og mykt, men har en tendens til å lene seg på grime/tau, så da jobber Trine med å få ham til å balansere seg selv i større grad.

Så var det tid for forvandlig til Westernloxi. På med sal og fortøy. Påsaling var ikke noe problem selv når Trine ”tilfeldigvis” mistet paden (på begge sider). Men når han skulle ut og gå med den ble det noen kuhopp (med lyd). Trine drev ham fram, og etter å ha vært litt stiv i starten myknet han opp. Han virket verken redd eller ukomfortabel, og etterhvert glemte han rent at han gikk og bar på en sal som er både større og tyngre enn hva han noen gang har hatt på før. Trine tok av ham grimen, og han fikk løpe litt løs sammen med kompisen Tore, og da var det bare lek og moro, selv med westernsal på.

Trine jobbet ham også noen minutter fra ryggen til Kongla, og selv om han fortsatt er litt ”seig” og flytter seg langsomt vekk blir han gradvis bedre. Frekkeloxi prøver gjerne å bølle litt med Kongla, så da er det fint med Trine som har god timing og kan korrigere før han får satt tennene i Kongla.

Mest spennende i dag ble første skikkelige møte med trafikk, for hjem fra banen red de langs Riksveien, som til tider er ganske trafikkert, både av syklister, biler og tungtransport. Biloxi var kul med småbiler, men trippet og skvatt når trailerne kjørte forbi med mye lyd. Han forsøker ikke å rømme, men vil helt oppi Kongla og gjerne på fanget til Trine. De stoppet og ble stående ved en rundkjøring hvor det er ekstra skummelt siden det kan føles som om bilene kommer rett mot deg, og da steppedanset Biloxi en del mens Kongla sto stødig og tålmodig. De ble stående til Biloxi roet seg, og sto og så på bilene sammen med Trine og Kongla. Da var det Slitenogsvettloxi som tuslet hjem med hengende hode. Maaange inntrykk på en og samme dag.

Biloxi was ponied to the outdoor school and tied up while Trine gave a lesson. Like yesterday he became very frustrated, but unlike yesterday it only took a few minutes before he calmed down and fell asleep.

Trine started working with him; moving his hindquarters, his front, out on a circle, walk, trot, stop and back up. He’s responsive and soft, but still has a tendency to lean on the halter and rope, so the aim is to get him more balanced.

Then it was time for a makeover: meet Westernloxi! Trine saddled him up, “casually” dropping the pad twice as she did so, without any problems. But when she asked him to move on with it, there were a few bucks and a lot of squeals. Trine moved him forwards, and after a bit of stiffness at first he softened up. He didn’t seem scared or uncomfortable, and after a while he seemed to forget he was carrying the saddle at all. Even if it’s bigger and heavier than anything he’s had to carry before. Trine removed his headcollar, and he got to run around with his friend Tore, and it was all fun and games, even with his saddle on.

Trine went on to work him from horseback, and even if he’s still a little “slow” he’s improving. He would like to be a bit cheeky with Kongla though, and Trine has to correct him with her impeccable timing so there’s no biting.

Perhaps most overwhelming today was Biloxi’s first proper experience of traffic, because they rode alongside the main road on their way back. There’s lots of cars, cyclists, trucks and trailers. Biloxi was OK with the cars, but the bigger and noisier vehicles were scary. He didn’t try to run away, but got very clingy and would most probably have wanted to sit on Trine’s lap. They stopped the horses by a roundabout. Safe, but scary looking as it seems as if the cars come right at you. Biloxi danced and pranced at first, while Kongla patiently waited him out. They stood until Biloxi calmed down to stand and watch the traffic with them. He was tired and sweaty, head held low, when they walked back to the yard. A lot of impressions in one day.