Trafikktrening

Biloxi var med bort til banen mens Trine underviste, men for ham begynte ikke treningen før på hjemturen. Da gikk de langs riksveien, og det var en mye roligere Biloxi enn sist. Han tittet opp når traktorer og vogntog passerte, men ellers tuslet han bare pent ved Kongla's side. De stoppet ved en bensinstasjon hvor hestene fikk gresse mens de tobente spiste en is hver. Biloxi fulgte med på alt som skjedde, men var - ikke overraskende - mest opptatt av gresset. Når de stoppet ved rundkjøringen som sist sto han bare og så på trafikken. Lastebiler var i hvert fall ikke noe å bry seg om...

Han er nok ganske sliten - inni og utenpå - av alle inntrykk og aktivitet. Men han er fortsatt blid og positiv, og kommer joggende for å være med hver gang de skal jobbe med en av hestene. Om Trine saler på Kongla går han til og med fra mat (!) fordi han vil være med "på alt som er gøy". Trine er grundig sjarmert og skriver at han har en "fantastisk personlighet det er umulig å ikke bli glad i". Og jeg kunne ikke sagt meg mer enig!

Biloxi tagged along to the outdoor school today as well, but not to train. His training didn´t start until they were on their way back - with him being ponied along the main road. He looked up when tractors and trucks passed, but that was it. They stopped by a petrol station, where the horses were allowed to graze some while Trine and John-Anders had an ice-cream. Biloxi did pay attention to what was going on, but most of his focus was - unsurprisingly - on the grass. When they stopped by the roundabout he just stood there watching the traffic. Not even remotely bothered...

He´s probably pretty tired - inside and out - of all the impressions and activity. But he´s still happy and comes jogging over whenever one of the horses is taken out to work. If Trine saddles up Kongla he´ll even leave his food (!) because he wants to be sure he gets to come along. Trine has been properly charmed and writes that he has "a fabulous personality it´s impossible not to love". And I couldn´t agree more!