Lisbeth følte at det var tid for å hilse på Flekkulf og kompani igjen, og tok med seg Ann-Kristin. Helt perfekt, for jeg har hatt lyst til å gå runden gjennom boligfeltet og til banen med Sioux og Santee, men ønsker ikke å sjonglere hester alene. Med tre personer kunne jeg leie Fru Flekk, Ann-Kristin Santee og Lisbeth kompaktkameraet. Plukket hestene rett fra paddock, og Fru Flekk sjokkerte/imponerte ved å vise en side av seg selv vi sjeldent ser. Det står nemmelig to nye hopper i paddockene ved siden av, og lokomotivdampveivalsprustemonsterpintoen satt ikke pris på det. Kom oss helskinnet opp til stallen og la på taugrime, så steppedanset vi ned alléen og bort fra stallen med Santee saltomortalende bak. Lisbeth og Ann-Kristin mente nok at jeg ikke var ved mine fulle fem, men jeg var overbevist om at Sioux ville roe seg så snart vi var borte fra de andre hestene. Og ganske riktig, så snart de var ute av syne var de ute av sinn, og Sioux spaserte trygg og blid gjennom boligfeltet med en like avslappet sønn hakk i hel. For hans del var det supersunt at Sioux var helt kul med det vi så av "skumle" ting på vår vei. Jeg vet jo at Sioux er bombesikker på sånt, men Lisbeth var så forfjamset av å møte "monsterSioux" at hun rent glemte å ta bilder før lenge etter at hestene hadde roet seg.
En som var helt seg selv, hele tiden, var Biloxi. Han var naturligvis særdeles fornøyd med oppmerksomhet og kløing, og skrudde på sjarmen så gjestene slettes ikke kom seg avgårde så tidlig som planlagt. Velkommen tilbake. Snart!
I managed to persuade my friends Lisbeth and AK to help me walk Sioux and Santee through the neighbourhood. It's not that big or scary, but I don't feel safe juggling both horses alone in case something does happen. With the three of us we could handle one horse and a camera each, perfect! Fetched the horses in the paddock, and had to go up to the stable to change to a rope halter so I had a chance of controlling Sioux. There are two new mares in, and she was NOT happy, displaying a side of her I've not seen for a good while, more remniscient of a tapdancing locomotive or steamroller than a horse. With Santee doing double saltos for good measure. Lisbeth and AK probably thought I was just as loopy for wanting to go out despite her behaviour, but I told them that I expected her to calm down once the other horses were out of sight, and so she did. The transformation from superstressed to impressively calm was instant, and Santee followed. Neither one blinked at any of the possibly scary stuff we passed on our way, and even Lisbeth snapped out of her trance to take a few snaps of us once everything had calmed down.
Biloxi was, as always, himself through and through, enjoying the visit, turning on his charm and making our guests a lot later than they had planned. Welcome back. Soon!
No comments:
Post a Comment