SnuseSiouxer

Sioux er veldig (!) usikker på om det er hennes yngste sønn, eller en flekkete slamp, som har flyttet inn. Så når han sto på gangen for stell benyttet hun anledningen til å snuse litt ekstra, og han lot seg ikke be to ganger, men rygget så tett på han bare kunne og humret så søtt som bare det.

Sioux is very (!) unsure whether it's her youngest son come home, or just a wayward pinto who has moved in. So when he was crosstied, ready for his groom, she took the opportunity to have a proper sniff. And she didn't have to ask him to move in closer, he backed up as close as he could and nickered sweetly.

Hele familien

Kanskje ikke akkurat tidenes fotografi, men det var artig å fange alle tre på ett og samme bilde. Sioux og Santee var veldig opptatt av hverandre, og det ble humret og knegget. Biloxi var ikke så interessert. Og når Sioux etterhvert fikk hilse på Santee, og "mammamma"-stemmen gikk over til "hei snuppa" toneleie, ja da snøftet hun forferdet og gikk rett inn i sin egen boks.

Not the best photograph in the world, but fun to have captured all three of them in one picture. Sioux and Santee were very interested in each other, and there was whinneying and neighing. Biloxi wasn't all that into it. And when Sioux got to say hi to Santee, and his "mummymummy"-voice turned into a "how you doin" she snorted and turned on her heel to get back to her box.

Flekker på tur

Halleluja og takk for snille mennesker. Ikke bare fikk jeg leie den fine bilen som tilhører Semb Hovedgård, men Berit stilte opp som reiseselskap (kjører ikke alene med to hester ombord) og Ingrid hjalp til med lasting. Og hestebilen er verdt sin vekt i gull når det tar under 5 minutter å laste Sioux (som, i tilfelle du ikke vet det, gjerne kan bruke noen timer på å bestemme seg for å gå på henger) og Santee (som strengt tatt ikke er så rutinert), og de står stødig og fint hele turen fra Nittedal til Vestfold.


Hooray for nice people! Not only was I able to use the van that belongs to the stud where Biloxi was born, but my friend Berit came along for company (I won't travel alone with two horses on board) and Ingrid helped load. And the van is worth it's weight in gold when it takes less than 5 minutes to load Sioux (who, in case you didn't know, is a rather reluctant loader) and Santee (who is an inexperienced traveller), and they both travel in comfort for the not quite 2 hour long journey.

Gressestressetur

Det var fryktelig varmt, riktig lummert, og hestene var klamme i huden og pelsen. Siden jeg hadde en super medhjelper i Gitte spylte jeg likegodt over hals og bringe på begge to. Sioux syntes nok at det var ganske deilig, mens Santee knapt nok kunne vært tydligere på at det er greit nok å bli spylt men GRUSOMT å være våt. Så han var på sitt aller mest uoppdragne når stakkars Gitte skulle leie på gressetur. Sioux oppførte seg helt fint, sånn bortsett fra at hun - på vei over jordet hvor vi får lov å kantgresse - knakk i knærne og rullet en helt imponerende mengde gress flatt...


It was terribly hot, and the horses were clammy. With help from my friend Gitte I hosed down their necks and chests to cool them. Sioux was pretty pleased, while Santee couldn't be clearer about not really minding the shower but HATING being wet. So he showed himself from his very worst side when we went out to graze. Sioux behaved well, except for - on our way across the field where we get to graze along the edges - suddenly stopped and was rolling, flattening an impressive amount of grass, before I knew what was happening...

Takeaway

Alle tre fikk en ekstra dose med håndplukket gress å kose seg med i dag.


All three horses had an extra dose of handpicked grass as a treat today.

Flekkegressing

Det var pytonvarmt i dag, så Fru Flekk ble nedkjølt med en liten dusj før jeg sjonglerte 2x pinto på gresset. Litt slitsomt er det, men det går. Og de er så fornøyde begge to. Fornøyde, og tørste!


Today was really hot so I gave Sioux a "cold shower" before juggling both pintos out to graze. It is a bit tricky, but I manage. And they're ever so pleased. And thirsty!

Gresstilvenning pågår!

Snart er det beitetid, og både Fru Flekk og Flekkulf må "trene" før beiteslipp. Sioux skal gå på beite på stallen, mens Santee reiser til Vestfold. Han skal nemmelig gå sammen med tre andre åringshingster på beite på selveste Stall Becky. Det blir nok litt traumatisk å reise fra mamsen, men jeg tipper det blir en veldig sunn og fin avvenning for dem begge, og at han får det tipp topp hos Wibecke og gjengen på Skoppum!


The horses will soon be let out on grass, so they need to eat more green stuff. Sioux will be holidaying at the yard, while Santee will be travelling. He'll be spending his summer with three other yearling colts at Stall Becky. Though leaving mum will be traumatic for both, I expect this to be a great way to completely wean him off and make them both more independent. And he will be in extremely capable hands with Wibecke and everyone else at our "old" yard!

Tur med "selskap"

Ja, og med "selskapet" mener jeg ikke Santee. Sioux var fornøyd med å få meg opp på ryggen og trippet (!) ivrig avgårde med minstemann på slep. Vi tuslet bare til lysningen for å kantgresse litt, og der må jeg si jeg var glad for at Sioux ikke er på langt nær så hysterisk som hun av og til oppfører seg. For vi møtte både elg og "bambier"! Elgen travet forbi i skogkanten, og det var heldigvis bare Sioux og jeg som så den, Santee gikk slik at Sioux blokkerte for ham, så han sto bare pent mens hun sto som frosset og jeg konsentrerte meg om å slappe av og puste rolig. Sioux stirret etter elgen, så pustet hun ut og tok noen munnfuller velfortjent gress. Men bare kort tid etterpå frøs hun til igjen. Denne gangen så Santee også hva det var, men ingen av oss ble veldig redde for to lettbente bambier som danset over engen. Sioux gikk faktisk nærmere med toppede ører, og jeg forsøkte å knipse et bilde før gjestene forsvant...


Today we had company on our little walk. And I don't mean Santee. Sioux was happy to have me onboard, and almost trotted off with the littlest one by my knee. We aimed for the clearing where we can graze along the edges. And I must say I'm so happy Sioux isn't as hysterical as she sometimes seems to be. Because we met moose and deer. The moose trotted past us, partly hidden by the trees, with Sioux blocking Santee's line of sight. She froze, and I could feel her really tense up. But I focused on relaxing and breathing, talking to Sioux (and asking the moose to stay away thank you very much). She stared, took a deep breath, and relaxed. And I let her steal a few mouthfuls of grass from the middle of the field as a reward even if it's not allowed. Santee remained oblivious. However, right after they both froze. Staring straight ahead. And I could see two deer dancing across the clearing. Sioux wasn't tense, just curious, as was Santee, so we even walked towards them. Me trying to get a shot with my camera before they disappeared from sight...

Bursdagsgøy og gress

Været var ganske stusselig, men hestene var fornøyde med å få smake (ganske mye) gress, samt å få strekke på bena. Og jubilanten fikk eple i middagen!


The weather was drab, but the horses happy to get (quite a lot of) grass as well as stretch their legs. And the birthday boy got an apple with his dinner!

Nasjonal-gress-dagen

Prøvde meg med å ta Santee og Biloxi opp på banen, mens Sioux ble stående i paddocken. Det gikk greit med tanke på Fru Flekk, en noe vellykket playdate ble det strengt tatt ikke. Santee enset knapt Biloxi, men løp bare rundt og ropte på mamma. Utover det ble det en hyggelig dag, hvor alle tre fikk både gress og stell. Og etter en våt start på dagen ble det fint vær atpåtil!


Tried taking just Santee and Biloxi up to the outdoor school, with Sioux left in the paddock. It went fine with regards to Sioux, but wasn't much fun for the other two. Santee barely registered that Biloxi was there, but rather ran round calling for mum. A nice day in all other aspects though, with all three grazed and groomed early enough to enjoy the rest of the day in the sunshine.

Fadderbesøk!

Det er veldig (!) hyggelig med fadderbesøk, og selv om Sioux og Santee er overrepresenterte mht foto kan jeg fortelle at det nok var Biloxi som fikk aller mest oppmerksomhet, kos og kløing når Lisbeth og AK kom på besøk. Skravlet og spist iskrem fikk vi også gjort, så alt i alt var fire- og tobente Nittedølinger knallfornøyd med at det ble både solskinn og selskap i dag!

It's always nice with visitors, and even though Sioux and Santee are overrepresented with regards to photos I can assure you that Biloxi probably got the most attention when Lisbeth and AK came to visit. There was time for an ice cream and a chat too, so we were all very pleased with todays sunshine and company!

Sologressing

Jeg jobber jevnt og trutt videre med å separere flekkene uten at det blir for mye stress, og en ting som funker ganske så bra er å plukke dem ut av paddocken, en og en, for å gresse litt. Den av dem som står igjen er naturligvis både misfornøyd og misunnelig, men blir ikke hysterisk. Og den som får gresse er riktig fornøyd så lenge det går an å se paddocken.


I keep working on separating the pintos without too much stress, and one thing that seems to be working OK is taking them out to graze, one at a time. The one left behind is, of course, unhappy, but not hysterical. And the one grazing is completely calm as long as the paddock is within eyesight.

Lokk? Hvilket lokk?

Sioux ser ut som uskyldigheten selv, der hun står parkert oppå lokket (som heldigvis tåler litt) etter pent å ha plukket det av. Det er jo mye enklere å spise rett ut av toppen av høyhekken, og det er som om Biloxis retur har minnet henne på hvor lett det er å åpne selv.


Sioux looks as if butter wouldn't melt, discretely parked on top of the hay hutch lid (which thankfully can withstand the strain) after having removed it herself. They prefer eating out of the top, and it's as if Biloxis return has reminded her how easy it is to remove the lid.

Fru Mor på besøk

Nå som hestene har flyttet og Fru Mor faktisk har lengre kjørevei til stallen enn hva jeg hadde tidligere er hun naturligvis ikke innom like ofte. Og når hun først reiser hele veien - nesten fire timer tur retur (!) - er det stort sett fordi at jeg ikke har anledning til å se til hestene. Så da var det koselig at hun var i nabolaget og stakk innom når jeg - og kameraet - var der slik at jeg fikk foreviget at hun er "ganske" god venn med pånnisene enda...


With the horses in Nittedal mum has an even longer drive to the yard than I did when they were in Vestfold, so naturally, she doesn't stop by as often. But when she does visit - an almost 4 hour roundtrip - it's normally because I'm not able to check on the horses. So it was really nice that she was in the neighbourhood when I - and the camera - were there so I could snap a few shots proving that she's still on friendly terms with the horses...

Actionflekker

Fru Flekk er kanskje ikke leken nok for Santee, men hun har fortsatt litt futt i fua. Og ingen er lykkeligere enn Flekkulf når han får henne med på litt leven...


Sioux isn't playful enough for Santee, but she's still got steam to let off now and again. And Santee is ever so happy when she joins him, buzzing about.

Tre til på tur

Sioux er ikke utdelt begeistret for å bære meg på grusveien, men så snart vi kommer på mykere underlag beveger hun seg fint og begge hester oppfører seg stort sett så pent og greit at det går helt fint å styre to samt sjonglere kamera. Foruten når minstemann får det for seg at han skal ta tak i tøylen...


Sioux is none to pleased to have to carry me on the gravel road, but once we're on softer going she moves well and both horses are so easy to handle that I can happily juggle both, and the camera. Except when Santee decides to grab the reins...

Hva Sioux gjorde?

For det meste sto hun og fulgte med på hva gutta gjorde, og kom med litt bekymret humring nå og da. Men innimellom fokuserte hun på egentrening og tok noen (sikkert lett frustrerte) runder i trav, og hun tok seg også tid til en skikkelig rullings. Og det bør jo være et godt tegn...

Mostly Sioux stood watching over the boys, with some worried nickering now and again. But she also did a few rounds in trot to blow off some steam and frustration, and took the time for a proper roll. Which I take as a good sign...

Turhester x3

Med Biloxi som "prøveklut" fikk jeg endelig utforsket en ny turmulighet som viste seg å være helt perfekt både til fots og til hest. I tillegg til en grei runde med skogsvei bred nok til Sioux og Santee er det et lite nettverk med stier som Biloxi og jeg skal utforske i tiden som kommer. Og dette er tipp topp trening, uten å bli for slitsomt, for kroppen til Sioux og hodet til Santee.


With Biloxi as a "trial run pony" I finally had the opportunity to examine where some interesting tractor tracks led. And it turned out to be a nice little round, both on foot and horseback. There's a lane wide enough for Sioux and Santee, as well as several smaller tracks that Biloxi and I can explore in the weeks to come. A perfect workout for all parties, bodies and minds.