Crash Test Trine

Trine er veldig (!) opptatt av sikkerhet. Så grei som Biloxi er, og så bra han har taklet alt hun har gjort, samt min "hestepåsitting" hadde det vært fristende å gå fortere fram. Kanskje hoppe over noen av trinnene på vei videre. Eller i hvert fall ikke gidde å repetere alt, like nøye, hver gang. Men - som alle med hester som har menneskeskapte problemer og uvaner nok er enige i - man gjør seg selv og hesten en bjørnetjeneste. I og med at jeg faktisk har allverdens tid er det ingen grunn til ikke å gjøre alt dette "nye" så ofte at det overhodet ikke er nytt lenger, men ren rutine, for Biloxi. Om det er meg, eller en annen, som skal nyte godt av dette vet jeg jo ikke - men planen er jo at Biloxi skal bli en en trygg, selvsikker og pålitelig bestekompis i mange mange mange år fremover. Sjarmen, entusiasmen og arbeisviljen har han i bøtter og spann, så den må vi bare ikke "ødelegge". Og at han nå får et ekstremt solid fundament som all videre læring og erfaring kan hvile på er en ekstremt god investering. Man må absolutt ikke ha hjelp utenfra for å få til dette, men som blogglesere sikkert har skjønt er jeg veldig glad for disse ukene i bootcamp hos Trine. Både fordi jeg innser mine egne begrensninger med tanke på alt fra tid til erfaring, og fordi jeg synes det er så utrolig viktig at Biloxi skal være en hest andre enn meg også kan håndtere og ha glede av. Kunnskap og læring må kunne oveføres til andre personer og andre situasjoner, og dette har også fungert veldig bra på bootcampen.

Trine is very aware of any safety issue. As cool as Biloxi is, and as well as he has handled everything she has introduced him to, including carrying me around, it might be tempting to push forward a bit faster. Perhaps skip a few steps. Or at least not repeat everything, so thoroughly, every single time. But - as anyone with a horse who has manmade issues will attest - you won't be doing yourself or the horse any favours. Considering I have all the time in the world there is no point in not rehearsing everything "new" until it's become a matter of course to Biloxi. I don't know whether it's myself, or someone else, who will enjoy the fruits of this, but the plan is that Biloxi will be a safe, confident and reliable best friend for many, many, many years to come. He has charm, enthusiasm and the will to work by the bucketload, so that's just a matter of not taking that away from him, while creating a solid foundation for all future learning and experience to rest on. A great investment! You don't need help to do this, I know, but as readers will have gathered by now I am very happy Biloxi got to have these weeks at bootcamp with Trine. Both because I am aware of my limitations with regards to time and experience, and because I think it is essential that Biloxi becomes a horse that's not necessarily customized solely to my liking (and habits). I want him to be a pleasure to handle, train and be around too. The learnings he has had must be transferred to other people and situations, and this has worked very well at bootcamp.