Ny lekekamerat!!!

Søtnosen Elísio er ny på stallen. Han er "bale tle ål" og ikke verdens største Lusitano. Og eier Ingrid kunne opplyse om at han var en sosial fyr som har virket lang mer leken enn kompisene sine. Så da bestemte vi oss for å prøve med en playdate. Sioux ble flyttet ut til sykepaddocken rett ved siden av, og ante øyeblikkelig ugler i mosen. Men beholdt roen. Elísio - eller Eilert som jeg kaller ham - hadde nettopp fått lunsj og jogget rett opp til maten. Santee sto nede ved Sioux. Men så oppdaget Eilert Flekkulf og trippet fornøyd ned for å si hei. Santee gjorde akkurat som han har gjort med Parat, ble aaaltfor ivrig, men Eilert reagerte veldig annerledes. Akkurat hva han (ikke) gjorde vet vi ikke, men Santee ble åpenbart korrigert uten å bli satt ut. Så hilsingen gikk langt mer smidig, og de var begge så veldig tydelig interessert i hverandre. Den eneste som ikke lot seg glede av å se "Ulf og Eilert" var Sioux. Hun var naturligvis fullstendig forferdet over at Santee ikke bare hadde besøk, men også ignorerte henne til fordel for å hilse på og leke med gjesten. Så mens Santee og Elísio ble venner (hurra) forsøkte Sioux å komme seg under eller gjennom gjerdet. Stakkars mammahesten var superstresset, mens minstesønnen var kjempelykkelig!

There's a new colt at the yard. Elísio is a small Lustiano of only three, and, according to his owner, much more playful than his friends the recent year. So we decided to let them have a playdate to see how it goes. Sioux was moved to the little paddock right next to ours. She was not happy when the guest arrived, but didn't freak out until it turned out that Santee and Elísio got on and started playing. With Santee ignoring her. The horror! Elísio first saw the forage and went straight there, Parat-style, but then he noticed Santee and trotted down to say hi. Santee started out timid, and when Elísio was friendly he did his familiar, over eager, lunge. And here's where the crucial difference is. Elísio did correct him, but in a manner where Santee lost none of his confidence, just toned down a notch before reconnecting. And so they actually started playing. It was a sight to see, and both Elísios owner and I were thrilled. Sioux, not so much, so she tried digging her way under og sneaking through the fence. Thus, I was parked next to her most of the time, unable to get many photos of the horseplay.