Udramatisk dramatikk

På vei opp til banen med begge hestene ble de skremt/gira og jeg valgte å passe på Santee. Tenkte, logisk nok, at Sioux ville holde seg nær oss. Men, den gang ei, hun forlot oss like godt der oppe og jogget tilbake til paddocken. Så det ble tipp topp miljøtrening for Santee som fikk leke med Eilert på ridebanen mens Sioux spiste høy og slappet av. Etter en stund ble han sliten og da ropte han - mye - på mammahesten. Og hun svarte. Innimellom. Med andre ord var hun overraskende avslappet, og Santee var flink og håndterbar, selv om han ble veldig bekymret. Når vi tuslet nedover til stallen igjen ble han roligere med det samme han så Sioux, mens hun da plutselig giret seg opp igjen. Som om hun brått kom på at hun eeegentlig ikke vil være skilt fra ham. Etter en halvtime.. Raringene!

On our way up to the outdoor school the horses were spooked, and I chose to focus on Santee. Thinking, logically enough, that Sioux would stick close. But no, she left us and jogged down to the paddock. So it all turned into perfect training. With Santee playing with Elísio while she relaxed in the paddock. After a while he got tired and neighed a lot, and she deigned the odd reply. In other words, she was surprisingly casual, while Santee was worried but easy to handle. When we walked back down he relaxed as soon as he saw Sioux, while she suddenly got all worried. As if she remembered that she doesn't like being separated from him. After 30 minutes...