Wednesday, 10 October 2012

Feil flekk?


Jeg tok med meg Santee ned til paddocken, og lot Biloxi stå igjen på banen. Finfin miljøtrening for begge. Så tok jeg med meg Sioux opp. Vel vitende om at Biloxi respekterer henne og holder seg unna dersom hun ikke ønsker å være sosial, men i håp om at de kunne få litt kvalitetstid sammen.
Kom tilbake til banen etter kort tid, og da var det tydelig at Biloxi trodde han var glemt og for evig og alltid ville stå mutt putt alene på banen. Han var dampende varm og anpusten etter å ha løpt og ropt alt han var hest om. Og overlykkelig over at vi kom.
Sioux derimot, var så avvisende som det går an å bli uten å være agressiv. Hun ser bare rett igjennom ham, og vifter såvidt på øret når han kommer for nær. Han leser henne så godt at han skygger banen uten noe form for sure miner. Og når mammahesten ikke vil trøste, ja da var jeg en super nummer to, og han kom bort og la hodet i armene mine, mens han sukket og slappet av fra hale til mule. Like rar som han er fin!

I took Santee down to the paddock alone, leaving Biloxi up in the outdoor school. Great training for Santee in particular. Then I brought Sioux back up. Knowing that Biloxi respects her and won't crowd her if she doesn't want him near, but hoping they'd get some quality time together.
Back up with Biloxi it was obvious that he thought he'd been left there, alone, for ever and ever. He was steaming and out of breath from running and neighing all he was able. And overjoyed that we arrived.
Sioux, on the other hand, was as dismissive as you can be without being agressive. She just looked right through him, barely flicking her ear to let him know he was too close. Biloxi reads her well, and responds as he sould. And when she wasn't ready to offer comfort, I was a great substitute, and he came over and put his head in my arms. All the while sighing and relaxing from muzzle to tail. He is as strange as he is wonderful!

No comments: