Reisen til nyremiltbåndet

Om jeg var litt nervøs? Det kan du banne på. Så det var utrolig deilig med telefon fra Bjerke om at operasjonen var vellykket og Sioux gjerne kunne få besøk. Først hilste jeg på damen, som var våken, men litt uttafor og mellomfornøyd med livet der hun sto med barbert bakpart og stor "plasterlapp" over de tre små hullene de hadde laget for kamera og "armer". Så viste Lars meg hva de hadde gjort, og hvordan. Superinteressant, og jeg var knallfornøyd med å få bildene over som viser hva de gjorde; først fører de inn et kamera og "sonderer terrenget". Mye man ikke kan se på ultralyd og som kan endre planer underveis. Men, som det øverste bildet viser (blålig milt til venstre og rosa nyre til høyre) så var det ingen skader, arrvev eller annet som kunne vanskeliggjøre prosessen. De førte inn et sammenrullet nett, festet det først til nyren og deretter milten for å forhindre at tarmen kan sette seg fast i mellomrommet igjen. Når nettet er på plass blir det "spylt" med blod (dette så litt eklere ut) for at det raskest mulig skal danne seg vev. Med vellykket operasjon blir fruen stående til observasjon ut uken, og hvis hun ikke får feber eller problemer knyttet til avstøtning eller annet så kan hun reise hjem. Hjemme blir det boks og sykepaddock til stiftene kan fjernes om to uker, og deretter rolig "opptrening" med leiing i ytterligere to uker før hun skal til kontroll. Hun får medisiner og monitoreres blant annet ved at man tar temperaturen hver morgen, men alt i alt er det en veldig ukompliert rekovalensens. Særlig i forhold til tradisjonelle inngrep. Hurra for kikhull!

Boy was I nervous today. But my gut feeling was good, and verified by the call from the animal hospital. The operation was a success, and I could come visit Sioux and the surgeon. First I said "hi" to Sioux. She was awake, but a bit tired and not too thrilled with having been shaved and drugged with a huge "bandaid" over the three small holes they'd made for the camera and "arms". The surgeon showed me what they'd done; first entering a camera through a small incision to check that everything was in order before making incisions to enter the little arms and net. An ultrasound won't show everything, but there were no additional problems here. The top photo shows the spleen (blue on left) and kidney (pink on right) and the little "valley" between them where the intestine has been getting stuck. What they did was insert a rolled up net, fastening it to the kidney and then spleen, creating a barrier between the two. This was then flushed with blood (not as attractive looking) in order for it to create live tissue as fast as possible. With successful surgery Sioux is kept for observation to the end of the week, and if there are no complications she can go home to be on boxrest (in and out, as we have the tiny paddocks available) . I can remove the staples two weeks after surgery, at which time she can be walked in hand as well. After another two weeks we go to the clinic for a proper check. She gets medication and her temperature is monitored, but all in all it's a very uncomplicated convalescence, especially in contrast to after traditional surgery. Viva la keyhole!