Da Biloxi hadde vondt ble han veldig skeptisk til avstigning. Det var greit å gå på, men når man lente seg litt fram for å gå av ble han anspent og stresset. Så nå som høvene begynner å bli bra har jeg begynt å jobbe med å løse dette. Så ikke bare går jeg på og av, men jeg lener meg mye fremover - for å klappe eller gi en godbit - og sørger for at Biloxi er trygg på at det ikke skal gjøre vondt. Og, selv om han nok synes at dette er ganske teit så blir han mindre og mindre anspent for hver gang. Hurra!
When Biloxi was in pain he found dismounting particularly stressful. Mounting was OK, but in order to dismount we would lean forward and he would tense up and get stressed. Now his hooves are better I've started working on this problem. So not only do I mount and dismount, I lean forward - eg to give him a pet or a treat - and remind him that it's no longer painful. And even if he finds this pretty boring, there is less tension and stress every time. Yay!
No comments:
Post a Comment