Forundret Flekkulf

Men har du sett på maken da. Santee ble ikke redd, men var veldig, veldig nysgjerrig på hva i allverden jeg holdt på med. Sioux har virkelig en engels tålmodighet, både med ham og meg. Men hun var ganske fornøyd når jeg fikk forklart ham at det nå var jeg som bestemte, og at han ikke fikk hoppe og mase som han ville. Sioux beveget seg veldig stutt i starten, men gikk seg så fort til at jeg er usikker på om det var småstress pga Santee eller at hun faktisk ikke kunne bevege seg bedre før hun gikk seg varm. Ikke at hun på noen måte virker 100%, men hun beveget seg villig og helt greit.

Santee couldn't believe his eyes. He wasn't frightened, but terribly curious as to what on earth I was doing. Santee has the patience of an angel, with him and me both, but she seemed quite happy when I informed him that I was in charge, and he couldn't clamber all over her. Sioux moved very choppy at first, but then her movements improved so rapidly and noticeably that I think it might be as much stress due to Santee as her having to warm up. Not that she feels sound, she just feels OK and moves willingly.