På grantrejakt

Etter en prat med bonden fikk Ingrid og jeg vite at det bare var å forsyne seg av "rester" der det er hugget trær, og vi lot oss ikke be to ganger, men tok med oss hver vår hest inn i skogen, og hvert vårt tre (i tillegg til ovennevnte hester) ut igjen. Biloxi var særdeles misfornøyd med at snøen var ubehagelig høy å rulle i, og frydet seg derfor ekstra når han fant et lite område hvor traktoren hadde ryddet litt vei for en stor, brun kropp. På turen hjem kunne han ikke helt bestemme seg om treet jeg hadde over skulderen var så skummelt at han skulle rømme, eller så fristende at han skulle bruke det som vandrende buffet. Med andre ord fikk vi miljøtrent OG lydighetstrent litt i tillegg til å hente lørdagsgodis. Hurra!

After a talk with the farmer Ingrid and I were told we could  help ourselves to the "leftovers" where they've been chopping down trees, and we didn't have to be told twice, but grabbed our horses and went into the forests. Exiting with trees, plus said horses. Biloxi loves his roll in the snow, but was frustrated that it was a bit to deep for comfort. So he was all the more happy to find a spot where the tractor had done created a suitable patch. On our way home he couldn't quite decide whether to be scared, or eating, of the tree I was dragging along. So we got an extra dose of training in addition to bringing home a Saturday treat. Yay!