Speiderloxi

Ingen tvil, han er speiderkandidat. Alltid hjelpsom, og alltid beredt!

No doubt, Biloxi is scout material. Always ready to lend a helping hoof. Or muzzle.

Tandem-trening

Etter å ha tuslet litt rundt med Sioux og kjent på at hun er nesten like responsiv og grei som sist (flinkefantastiskevidunderlige!) fant jeg ut at det var like greit å trene litt med minstemann også. Tredde enden på grimetaue gjennom grimen, og hadde ham som håndhest. Og jeg kan ikke annet enn å skryte av hvor flinke begge flekkene var. Det gikk nemmelig så greit som bare det. Vi byttet hånd, stoppet, rygget, svingte rundt hinderne som sto i hallen og alt gikk så greit som bare det. Hoppet av og lot Sioux gjøre sitt, mens jeg jobbet litt videre med Santee. Han synes at det meste jeg foreslår er ganske gøy, og gjør sitt beste. Samme ulla som storebror dette altså!

After having walked around for a while, appreciating that Sioux is almost as responsive as she was last time I rode her (wonderfulamazingfabulous) I decided I might as well include Santee. So I put the lead rope through his halter, and introduced him to a new aspect of leading. And I cannot help but brag, because they both did so well. We could change directions, stop, back up, turn and walk in a figure eight around the fences that were stood there. It went ever so smoothly. Dismounted, and let Sioux do her own thing, while I worked with Santee a little longer. He thinks most things are fun, and does his best. Definitely cut from the same cloth as his big brother!

To flekker i hånden...

er bedre enn ti på taket?!?!? Det går veldig greit å leie de to flekkene sammen, Santee er virkelig behagelig veloppdragen og selv om Sioux stopper opp her og der for å ta ting i nærmere øyensyn, så er hun jammen grei hun også. Greit at begge er snille, og jeg tar gjerne på meg æren for å ha gjort litt fornuftig grunntrening mht leiingen, men det er virkelig uvurderlig at gjengen på Holtet leier og håndterer hestene på en konsekvent og fin måte. Når et føll blir leid og håndtert minst to ganger daglig er det klart at denne hverdagshåndteringen er helt essensiell og i størst grad påvirker hvor håndterbart føllet blir. Så stor takk til Elin og Bjørn som gjør mesteparten av jobben!

Two pintos at the end of the lead rope are worth ten in the bush... Santee really is great to handle, and it's a luxury when the biggest problem with leading them both is that Sioux likes to stop and get an overview on her way. They both have great dispositions, and I'm happy to take credit for laying good groundwork. But the fact is that they're handled twice a day, and that's what really counts. How the horses, and especially the foals, are handled every single day is what really makes the difference, so I am ever grateful to Elin and Bjørn who do most of this work!

Ut på tur...

Vel. Santee og Sioux var ikke akkurat på tur, men Elin og jeg leide dem en "omvei" hjem sånn at Santee fikk sett på litt nytt og rart. Sioux var veldig rolig og grei, og Santee imponerte ved bare å bli litt klengete når vi passerte en skummel vanndam og deretter en plankehaug. Utover det var han bare blid, kul og veloppdragen.

Santee and Sioux got to go the "long way home" when we turned them in. Great for Santee to see some new and "scary" stuff, such as a big puddle and a pile of planks. Sioux was very cool and calm, and Santee just got a little clingy when we passed the scary stuff. Other than that he was as cool as a cucumber, and behaved perfectly.

Ja, og så leietrener vi!

Helt fra starten har Santee lært seg å vike for press. Og han har fått venne seg til grimen i fred og ro. Så har jeg så smått lært ham å vike for press fra grimen; stoppe, gå og snu seg til siden. Nå har jeg så smått begynt å feste leietau i grimen, og selv om han på langtnær er leietemt, så har han så absolutt lagt 2 og 2 sammen og fått 4. På grunn av veterinærbesøket ble det hele tre "økter", og på siste turen inn var han knallflink. Når han innimellom tok seg noen joggetrinn bremset han opp med det samme han kjente at tauet strammet. Og når han innimellom ble hengende litt bak, ja da økte han tempoet og kom fram mot meg igjen når han kjente at tauet strammet. Og med "strammet" mener jeg egentlig bare at det ikke er direkte heng i det. Enklere å leie enn sin mor!

Og apropos mor, Fru Mor tok bildet, samt dem fra røntgen og Santee-stell.

Right from the start Santee has been taught to yield to pressure. And he's been wearing the headcollar regularly to get used to it. Recently I've started teaching him to yield to pressure from the headcollar: stop, go and turn. And now I've started attaching the lead rope to the headcollar, and though he's not trained to lead he's definitley getting the point. Due to the visit from the vet we had all of three "workouts", and the last time we walked in from the paddocks he was impressively good. When he got ahead of me, he'd stop as soon as he felt the rope. And when he lagged behind he'd increase his tempo and walk towards me when he felt the rope. Easier to lead than his mum!

Oh, my mum took this photo, and all the previous ones from today.

Med grime og håndtak

Vi har ikke startet med noe leietrening, men Santee er allerede vant til at jeg tar av og på grimen, og selv om han ikke får gå med den på annet enn under oppsyn, så har han den på seg på vei ut og inn fra paddock. Som "håndtak" bruker jeg det samme jeg gjorde på Biloxi, et tau som legges i et åttetall rundt kroppen så jeg har kontroll over både fram og bakpart uten å måtte bøye meg så mye. På tur ut kommer det "noen" gledsbukk, men på tur inn merker jeg at det fungerer veldig bra allerede. Han har uten tvil forstått ett og annet om å vike for press. Og han er veldig styrbar og fin. Sioux er Sioux, så henne tar jeg bare grime på og vet at hun tusler pent til stallen, enten foran oss eller ved vår side.
Fru Mor tok bildene.

We've not started to work on leading yet, but Santee is used to the headcollar and though he doesn't wear it unsupervised, we put it on when he's turned out and in. As a "handle" I use the same thing I did Biloxi, a rope in a figure eight around his body, giving me control of his front end and hindquarters without having to bend down. Going out there's quite a bit of bucking, but going in I can tell it's working. He's definitely getting the point of yielding to pressure, and is easy to steer. Sioux, being Sioux, has her headcollar on but makes her own way. I know she'll stay with us.

Mum took the photos.

Hestehenting på Holtet

Sioux er akkurat like "vrang og vanskelig" som hun pleier. Om jeg leier Kamila følger Sioux pent etter, selv om det er nødvendig med en pustepause eller to i den bratte bakken.

Katrin tok bildet.

Sioux is as "difficult" as she normally is when turning in. If I lead her friend she just comes along with us, even though she does have to take a breather or two in the steepest section.
Katrin took the photo.

Først frekk, så flink

Godeste Biloxi er ikke så rent lite frekk, og Sioux ikke så rent lite overbærende, så når vi skulle trene litt på å være håndhest var det ikke fritt for at han prøvde seg litt. For eksempel på å flytte mammahesten ved hjelp av tennene... Sioux oppfører seg veldig bra og har faktisk ørlite lavere terskel når jeg sitter oppå, så det var ikke bare meg som "irettesatte" junior. En gang eller to jumpet hun til og løftet på rumpa for å true med spark til og med. Biloxi ble nok litt paff, men ikke akkurat engstelig, så det gikk veldig greit, veldig fort.

Biloxi is a cheeky fellow, and Sioux much too overbearing with him, so when we were working on him being in hand while I rode, he definitely tested the limits. For example by trying to move Sioux using his teeth... Sioux behaves very well, and is a smidgen stricter with Biloxi when I'm on board, so we both put him in his place. A couple of times she even did tiny little jumps as if to threaten him with a kick. Biloxi was, of course, shocked by this, but in no way worried, so it all worked out very well, and quickly too.

Løshester

Det å leie inn hester kan knapt bli enklere. De går foran eller bak, stopper for å spise og snuse litt her og der, men hører på meg. Flinkisene!

Leading horses in can hardly be done easier. They will stop to smell or graze, but still pay attention to me. Fab!

Som perler på en snor...

Nja, fullt så elegant er det ikke. Men de kommer!

Not exactly streamlined, but it works!

Selv-leierhester

Joda, de stopper for å snuse og spise på veien, og det er ikke mange alternative ruter de kunne gått, men jeg synes det er ganske kult at jeg kan legge tauene over ryggene deres og vite at de følger etter meg.

Sure, they keep stopping to taste and sniff stuff, and there aren't many alternate routes they could take, but I stil think it's pretty cool that I can tuck their lead ropes over their backs and walk on, knowing they'll follow me.

Hestehenteassistenten

Å leie begge hestene til havnehagen alene går helt fint, men hjemover er det litt vanskeligere siden Sioux går fort og Biloxi saaakte. Så da er det digg når noen, som for eksempel Caroline, kan gi meg en hjelpende hånd.

Leading both horses at the same time is OK to the field, but not as easy on the way back. Sioux walks fast, and Biloxi slooow. So it's convenient when someone, Caroline for instance, can lend me a hand.

Ny hestepasser

Jeg rekrutterer aktivt, og nå er Matildes lillebror Jacob på 7 også med og "hjelper til" med hestene. Sioux er veldig lett å lese, er hun "gira" så vet man det fra før hun går ut døren, og er hun rolig så er hun usedvanlig lydig og ikke noe problem for en hestevant ung herre som Jacob. Biloxi er unghest og per definisjon upålitelig, uansett om han er mer lydig og håndterbar enn sine jevnaldrede. Derfor får Jacob bare leie ham inne på stallområdet. Men, som dere ser på bildet, det var gøy allikevel!

I've recruited yet another little helper; Matildes brother Jacob. He's all of seven, so of course he can lead the horses on his own ;) Sioux is very easy to read, so if she's a bit stressed I can tell even before we've left the stables. And when she's calm she's no problem for Jacob. Biloxi may be unusually easy to handle for his age, but he's young and unpredictable, so Jacob is only allowed to lead him in the yard. But, as you can see, it's still fun!

Biloxi leier seg selv takk

Stine hjalp til i stallen hele søndagen, og når vi skulle slippe åringshingstene fikk hun leie den mest veloppdragne av dem alle: Biloxi. Men Biloxi synes det var unødvendig med egen leier, og demonstrerte fint hvorledes han kan leie seg selv. (Som du ser har han sovet godt i myk og deilig flis.)

Stine helped out on the Sunday, and was lucky enough to get the best mannered yearling colt to lead out in the morning. That was, of course, Biloxi. And he took the time to show her that he didn't need any help, but could do the job himself if need be. (As you can see he's had a restful nights sleep in the soft shavings).

Leieassistent Biloxi

Som dere ser er Biloxi veldig ivrig på å hjelpe meg med å holde Sioux under kontroll. Hun har virkelig en engels tålmodighet, og det er ikke rart om hun er litt mindre lydhør for mine små signaler etterhvert... Blikket hun sender meg er ubetalelig; "ikktabild, passpotau!"

As you can see Biloxi is eager to help keep Sioux under control. And she is somewhat less entuisastic about the whole thing. What a look on her face!

Inn midt på dagen

Montro hvorfor elx tar inn hestene midt på blanke formiddagen når det er så fint vær? Har hun skumle planer tro?

Why is elx bringing the horses in this early, even though the weather is wonderful? What on earth has she got planned?

Noen vil gjerne uuut!

Været har stort sett vært forferdelig hele dagen, men en stund etter ankomst klarnet det opp, og jeg tok med meg Sioux og Sønn ut for å få litt frisk luft. Biloxi skal ikke anstrenge seg, men jeg vet at han kommer til å "ta av" når han nå får være løs igjen for første gang. Og da er det kanskje like greit å få det unna mens jeg selv er tilstede og tar det hele og fulle ansvar... De har fått tildelt en havnehage som er delt i to. En (nå ganske tilgrodd) sanddel, og en gressdel. Jeg bestemte meg for å ha først Biloxi, og så evt begge, løse i sanddelen hvor det ikke er glatt etter regnet og så ta det derifra. Biloxi er riktig ivrig, men slår ikke sin kjære mor. Sioux er helt salig i blikket der hun tripper bortover veien. Hun har kjedet seg og savnet gress må vite!

The weather's been absolutely awful all day, however, a while after our arrival it cleared up and I took the ponies out for some fresh air. Biloxi isn't supposed to exhert himself, but I know he's going to go bananas at first whichever way we do it. So I figured it would be best to do it while I was there myself so any "blame" falls on my shoulders. They've been designated a paddock that's divided into a sand lot and a grass lot, so I decided to first let Biloxi, then both, go if possible, in the sand paddock where it's not slippery. And then take it from there. Biloxi is eager, but not like his mum. Sioux is absolutely overwhelmed with joy when she realises where we're going. She's been bored and she's missed her grass!

Dyslektikeren Biloxi

Lillemann har tatt en titt på papirene sine og tror at det står dødssøt og ikke dødssyk... Og oppfører seg deretter. Det er klart at hestene kjeeeder seg når de står inne 24/7, så det er jo forståelig at de er litt spreke. Heldigvis holder Sioux seg i skinnet. Alt hun gjør av "uoppdragenhet" er å forsøke å stjele til seg gress når hun kan. Men Biloxi? Han er til lands, til vanns og i lufta med! Snille Anne var med ut for å leie idag, og fikk virkelig kjørt seg. Nå er hun ikke akkurat typen som klager og kjefter, men jeg kjenner vel ikke til så mange andre som bare hadde ledd og forsøkt å henge på når føllet oppfører seg som en heliumsballong med ADHD i 9 potens.

Biloxi is not at all aware that he's very ill. And behaves like any normal foal cooped up in a box 24/7 would when he finally gets outside for a little while. Luckily Sioux behaves well, her only naughtyness being that she tries to grab some grass whenever she has the opportunity. But Biloxi? He's all over the place! Vets assistant Anne helped me today as well, and though I would expect her not to loose her temper, I'm still impressed that she just laughs and smiles while trying to hang on to what's more like a helium balloon with a severe case of ADD.

Løs bebbis...

Fant ikke Biloxis grime noe sted, men han er fortsatt såpass til mammadalt at det er trygt å ha ham løs når jeg ikke må gå langs veien. Men han stopper og titter litt innimellom, så når vi skal svinge inn til vår stall stopper Sioux litt småbekymret for å vente på at han tar henne igjen. Og det gjør han naturligvis...

(Jeg står ikke og drar i Sioux, tauet ser bare stramt ut fordi jeg rygger unna for å knipse bilder)

Biloxis headcollar was nowhere to be found, but he's still such a mummys boy that leading Sioux with him loose is no problem as long as it's not along the road. But he stops to have a look at things, so before we turn the corner towards the stable a somewhat worried MLP stops to make sure he catches up. Which, of course, he does...

Ut på tur

Selvom Biloxi er vant til å bli leid til og fra paddocker så skjer mesteparten på "framsiden" av gården, så da var det riktig spennende å utforske litt på "baksiden" idag. Som tidligere nevnt så er det litt småkluss med leiingen som jeg jobber med å rette opp igjen, men alt i alt er han veldig snill og grei, og det går fint å leie begge to. Han stopper og står fint når jeg ber ham om det, holder følge og viker for press, så leieproblemet går igrunn bare på at han helst går bak Sioux, istedenfor ved siden av meg. Bildene er det Gitte Flemming som har tatt.

Even though Biloxi is used to being led to and from the paddocks, he's pretty much seen only the "fore" part of the yard. So exploring the "aft" like we did today is pretty fun. As I've mentioned there are slight problems with the leading, but all in all he's very good and leading both of them isn't difficult. He stops and stands when I ask him, follows my lead and yields to pressure, so the problem is pretty much that he'd rather walk behind Sioux than beside me.