Aktiviteter og behandling

Idag var det tid for nytt besøk fra Anneli, men først på kvelden, så da ble det en lang og koselig dag hos hestene. I tillegg til mat og normalt stull og stell hadde vi to besøk i hallen. Ett hvor vi klikkertrente litt, og ett hvor jeg fikk opp energien og alle fikk blåst av seg litt. Sioux er litt "av og på" når vi klikkertrener. Hun synes det er veldig gøy å finne ut hva oppgaven er, og så gjøre det. Men så mister hun interessen nesten umiddelbart. Må få vridd hjernen for å finne nye og morsomme aktiviteter til henne. Med Biloxi jobber jeg med at han skal lære at godbiter og belønning *aldri* kommer når han tigger eller klenger. Og han blir bare flinkere og flinkere. Vi miljøtrente litt med plastikkpose og med tau over hele kroppen og på bena. Biloxi fikk noen drag med raspen på alle fire høver for treningens skyld, og Sioux var enda flinkere enn vanlig når jeg "filte litt negler" hos henne også. Aller mest morsomt er det å se hvor mye bedre Sioux beveger seg i trav nå. Hun er nesten tilbake til normalen; ikke bare rytmisk, men mykt og smidig.

Anneli merker også klare forbedringer, og Sioux er veldig samarbeidsvillig med omtrent alt hun gjør. Responderer veldig godt på alt av reflekser (Anneli stimulerer musklene så Sioux "trener seg selv"), og det gikk nogenlunde greit med stretching. Forbedringer i Atlas selvom hun fortsatt er litt stiv. Muskulaturen generelt er bra. Ryggen og mesteparten av bakparten likeså. Nå virker det etterhvert som om problemområder blir mer spesifike, men uten at det virker så veldig alvorlig. Med andre ord har jeg mer enn et lønnelig håp om at Sioux vil gå vinteren i møte med kroppen i tipp topp stand for å bære fram enda et lite firbent mirakel!

Time for another visit from Anneli today, or rather tonight, so it was a long and lovely day with the horses. In addition to feeding, grooming and all the general care I normally do we visited the indoor arena twice. Once to do some klicker training, and once to get some energy up and out. Biloxi thinks everything is fun, but Sioux quickly looses interest in the klicker training once she's worked out exacly what I want so I need some more brain-stimulating tricks for her to work on. Biloxi is learning not to beg or crowd me even if I do have treats. And he's getting better every day. We had some fun with a plastic bag and with a rope; being touched all over, particularly on the legs. I focussed on hoofcare, and just for practice used the rasp a little on all eight feet. But most fun of all was to see how much better Sioux moves in trot. She's almost back to normal, not just rhytmical but smooth and flexible.

Anneli notices improvements too, both physical and mental. Sioux works much better with her and responds very well to treatment. Though there are still some things that need more time I have faith in that Sioux will be in perfect physical shape to carry yet another four-legged miracle to term!