Tre på tur

Vel, dette er mest latesom for å få et bilde i bedre lys enn inne i hallen. Fru Mor knipset bilder, og i tillegg var Jannicke praiet inn som ekstrahjelp i tilfelle en av de firbente ikke skulle oppføre seg så pent som forventet. Det gikk veldig greit, selvom dette var det eneste nogenlunde greie bildet. Og jeg fikk oppleve at det går veldig greit med drikkepause selvom det sitter noen ombord. Sioux tar virkelig alt på strak hov, og Biloxi - overskuddsenergien til tross - er en veldig grei ung herre. Stolt av de snillefine pånnisene.
Sioux er forøvrig slik at om hun ikke vil bli ridd så lar hun deg ikke komme opp men stiller seg heller med hodet mot deg. Så etter å ha tuslet tilbake til stallen hoppet jeg av, leide henne litt, og gikk så bort til stolen igjen. Og ble varm om hjertet når hun gikk bort og stilte seg opp så jeg fikk komme opp på ryggen hennes igjen. Roste henne masse, skrittet to skritt fram og hoppet av. Kanskje kjenner hun noe imorgen, men nå var det ihvertfall et klart signal på at det ikke var fysisk ubehagelig eller forferdelig kjedelig å ha meg ombord igjen.

A bit of a fake "out and about" picture, as we're close to the stables and I've got mum and Jannicke on hand in case something goes wrong. But of course it didn't. Both horses were extremely well behaved, if not exactly at their best with regards to the photos. This was pretty much the only decent shot. MLP seems to handle everything life (and I) throw at her calmly, and Biloxi - excess energy and exuberance nothwithstanding - is a very nice young man. Mucho proud of them.
With regards to Sioux she's extremely easy to read at times. If she doesn't want to be ridden for example, she'll us her head to block you from getting on, or just move away. So after riding back to the stable I jumped off, led her back to where the chair was and asked if I could come on again. My heart swelled when she walked up and positioned herself so I could get on without problems. I praised her plenty, had her walk away from the chair and jumped off. Perhaps she'll feel differently tomorrow, but for today this was a strong signal that it wasn't physically uncomfortable or dreadfully boring to have me on her back.