Håndhest-test

Det er alvorlig lenge siden Sioux har hatt noen (meg) på ryggen. Men jeg er nysgjerrig på hvordan hun kjennes, og om hun er positiv til å bli ridd. I tillegg er det naturligvis interessant å se hva Biloxi sier til at jeg befinner meg *oppå* mamsen istedenfor på bakken. Det gikk veldig greit å komme seg ombord, Sioux stilte seg pent opp og sto som en dronning. Hun beveget seg abslolutt OK, forholdene tatt i betraktning, og pga en episode hvor Biloxi åpenbart tenkte at det var plass til oss begge så fikk jeg jammen travet litt med damen også. Og da kjentes hun virkelig overraskende fin og arbeidsvillig med tanke på at det er omtrent 10 måneder siden jeg satt på henne sist. Og da bare i tusleskritt på tur... Biloxi synes det var småteit, men også litt spennende, når han fikk på grimetau og måtte gå sammen med oss. Og det fungerte absolutt OK. Men ikke så bra at jeg hadde lagt ut på tur uten følge til fots.

It's been ages since Sioux has had anyone (ie me) on her back. But I was curious as to how she feels how, and whether she would be OK about me getting up. In additon it's always interesting to introduce Biloxi to new experiences. Getting on went very well, Sioux placed herself next to the chair I was on and stood till I was onboard and asked her to move on. She moves fine, considering the circumstances, and as Biloxi tried to get on board along with me at one time I even got to feel her trot. She's surprisingly supple and willing to work, even after about 10 months off from all riding, and much longer from anything resembeling work. Biloxi was a little annoyed, but more intrigued with being led from horseback. It worked well, though I wouldn't go out hacking without a helper at hand.