Det ser ut som om snø er like vanskelig å oppdrive som fred i Midtøsten, så da ville vi ikke vente lenger. De andre åringene fikk løpe av seg i hallen på morgenkvisten, og Biloxi gikk ut med Sioux som vanlig. Men etter lunsj ble Sioux ble leid inn i stallen (hvor hun stresset, men ikke mye) og Biloxi fikk komme ned til de andre.
Jeg hadde alliert meg med Iselin som skulle filme, mens jeg knipset bilder. Og i tillegg var Eva, Jannicke og Elisabeth på plass i tilfelle det skulle bli bråk. Men det hele forløp så udramatisk som det bare kan. Biloxi er åpenbart rangsterk, og de andre underkastet seg med tygging og slikking helt uten videre. Det var såvidt litt løping, piping, napping og veiving med ben, men ingenting eskalerte forbi lek. Ikke så underholdende som forventet, men utrolig koselig!
Waiting for snow seems as futile as whistling for peace in the Middle East, so we didn't want to wait with introducing Biloxi into the herd of yearlings any longer. The others got to run off excess energy in the indoor school first thing in the morning, and Biloxi was out with Sioux like normal. But after lunch we fetched Sioux and Biloxi. Sioux was put in her box (where she stressed a little, but not a lot) and Biloxi was let out with the others.
We expected action, so I'd persuaded Iselin to help me film while I took photos. Also Eva, Jannicke and Elisabeth were on hand in case there was trouble. But it went extremely smoothly. Biloxi is quite obviously high in rank, and the others showed submissive behaviour like licking and chewing when saying hi to him. There was some running, squealing, biting and waving of legs, though nothing that escalated past normal playfulness. Not as entertaining as expected, but a wonderful sight nonetheless!
No comments:
Post a Comment