Flekkulf og Kjekkulf

Santee and his friend Chickarito.

Lekulfer

Santee kan være ganske masete, så det er nok deilig for Biloxi at all energien blir fordelt på ham og Weltano. Weltano - Weltulf - på sin side er fortsatt litt forsiktig, men når Santee - Flekkulf - slutter å gjete og de blir stående mule mot mule er det ingen tvil om at de begge storkoser seg.

Santee can be a bit much, and I'm sure Biloxi appreciates it when he doesn't get the full force of his energy all the time. Weltano is still a bit careful, but when Santee lets up on the "herding", and they're muzzle to muzzle there's no doubt that they both have a fabulous time.

Ball med ball

Vi fant en gjenglemt lekeball og tyvlånte den bittelitt. Nysgjerrighet overvant skepsis på særdeles kort tid, og det var nesten ikke morsomt å "leke" med den i lengden. Hadde vært gøy å prøvd den på banen som "hestehovball", men med dagens mosjon unnagjort fikk det bli med litt fjas i paddocken.

We found a big ball someone had left behind, and borrowed it a little. Curiosity overcame fright in no time, and after a while it wasn't even fun to play with as they were both so calm. It would have been fun to try some "horse soccer", but as they'd both had their exercise we settled for this.

Oooog Biloxi!

Pelle og Biloxi har lekt fint sammen, så vi tok sjansen på å prøve alle tre. Igjen ble Biloxi mest opptatt av å passe på lillebror, så det ble hektisk, men ikke kritisk. Pelle var allerede ganske sliten av lekingen med Santee, så da fikk han slippe ut for å hente seg in. Og var veldig fornøyd med det! Ikke alltid alle gode ting er tre.

Pelle and Biloxi have got on well, so we tried the three together. Biloxi was very intent on keeping Santee to himself, so it became a bit stressful, but not dramatic. Pelle was already tired from playing with Santee, so he was allowed to leave the group, and seemed happy to do so. Sometimes three's a crowd!

Flekkulf + Pellefant

Pelle Palomino er verdens søteste. Og slitsomme. Så han fikk et stort sjokk når han fikk møte Santee. For første gang hadde han en lekekamerat som var akkurat like intens, og som ikke ga seg boms når Pelle var litt sliten. Santee var ekstremt dominant, men det var ingen sparking og biting, bare "ekstremgjeting". Tror de hadde det ganske gøy, begge to!

Pelle the Palomino is such a cutie. But also a pain in the butt. So he was in for a bit of a shock when he met Santee. For the first time he had a buddy who was just as intense as he is himself, and who didn't let up. Santee was very dominant, but there was no kicking or biting, just - literally - pushing around. And I think they both had fun!

Horseplay

De får seg en trøkk eller tre, men i forhold til hvor heftig de ser ut så er det heldigvis ikke noe skader utover småskraper og litt ømme muskler på tøffingene. Og de har så godt av å leke og herje begge to!

They don't come away completely unscathed, but so far, there are no injuries to speak of. And this playing and playfighting is great for them both!

Knallfornøyd Santee

Santee er fullstendig betatt av Fia, og synes det er kjempespennende med to nye hester i flokken. Sioux har begynt å bli ganske avslappet med at han tusler rundt for seg selv, så han fikk lov til å hilse skikkelig på Fia uten mammahest på slep. Lita synes at Santee blir litt voldsom, og Sioux finner seg jo i det meste, så da er det helt perfekt med en ung dame som er litt større, vant til å leke med andre unghester og tør både å leke og å sette på plass.

Santee is head over heels over Fia, and is super excited that there are two "new" horses in the herd. Sioux has become quite relaxed about him wandering off, so he was allowed to properly say hello to Fia without mum on tow. Lita finds him a bit intimidating, and Sioux is a bit too indulging, so it's perfect with a friend who is a bit bigger, used to play with others and is young enough to enjoy playing but tough enough to put him in his place.

Familiekjærligheten blomstrer

Vel, ikke akkurat. Det var mildvær og jeg plukket av dekken og klødde Stor og Liten litt på deres respektive rygger. Og så vil Biloxi gjerne leke da... Og Sioux vil IKKE. Så blir det noen minutter med Maseloxi og SioUxR før ting går seg til. Enten ved at de løper og fjaser litt sammen, eller ved at de begynner å spise. Jepp. Som hester!

Love is all around. Sort of. The weather was so mild I unrugged both horses and scratched their backs a little. Then Biloxi wanted to play. And Sioux didn't. So there's a few minutes of dispute before things are resolved. Either by them running and playing a little, or by them aiming for the hay-hutches and the food.

Sisten!

Siden Sioux ikke gidder å leke er jeg for tiden Biloxis favorittkompis. Ikke så enkelt å ta bilder når man løper, hopper og springer, men Katrin fikk kameraet og da lot vi det stå til. Biloxi kan se ganske voldsom ut, men han er veldig flink og holder god avstand når han bykser som verst. På grunn av motlys og ett stykk pintopånnis som mente at Katrins jobb først og fremst var å klø henne, ikke ta bilder, ble det ikke nødvendigvis så mange blinkskudd, men det aller morsomste er faktisk å se hvor synkrone vi er på mange av bildene (om ikke disse). Og tro meg, det er ikke min skyld...

As Sioux isn't one to play and gambol the day away I'm Biloxis favourite playpal. Taking photos while running, hopping and skipping isn't easy, but with Katrin here I gave her the camera and said shoot. It can look a bit scary, but Biloxi is actually very good at keeping his distance when he does his bucking and rearing. Due to the sun and a pinto who wanted attention from the photographer, there were fewer Kodak moments than expected, but I must say it's fun to see how synchronized we are in a lot of the shots (if not necessarily these). No thanks to me...