Idag var åringene ute i flokk som normalt, men når de skulle inn gikk gutta en helt annen vei enn de er vant til. Biloxi bryr seg fint lite om sånt, han er vant til å bli med hit og dit, og synes sikkert bare det var stas å få gå på tur med Eva. Fru Mor var tilstede og kunne rapportere om at de andre var langt mer skeptiske, både til å gå inn en fremmed dør og - ikke minst - å gå inn i en fremmed boks. Biloxi snuste litt, smakte på høyet, svarte på kompisenes vrinsking og var førstemann til å forstå at de kunne se hverandre om de stakk hodet ut. De er alle vant til bokser med sprinkelvegger så det var uvant ikke å kunne ha mulekontakt. De har sin egen fløy, en kopi av hingstestallen på andre siden av gårdsplassen, og når det blir litt mildere i været får de full oversikt på grunn av halvdørene som åpnes ut.
The yearlings were out in their normal herd today, but when they were going in they didn't go where they normally do but to their new boxes. Biloxi quite likes going for walks, and was probably happy to be out and about with Eva for longer than normal. Mum was there and could report that even though he others were sceptical Biloxi took it all in his stride, sniffing around, tasting the hay, answering the others calls a few times, poking his head out to see what was what and who was where after realising he couldn't nose at his neighbour like he's used to. The colts have their own wing now, identical to the one that houses the stallions, and once the weather is milder they'll have complete control over the yard through the window and half door leading out.
1 comment:
Er ikke han søt/kjekk/go'ing så vet ikke jeg!
Post a Comment