Koselig kveldstur

Jeg tok med meg begge hestene ut i kveldigen. Sioux humrer og maser mye når det gjelder Biloxi, og det er ingen tvil om at hun fortsatt tenker på ham som "bebbisen sin". Han på sin side er fortsatt vrinskende glad hver gang han ser henne etter å ha vært ute med gjengen. Alle lyder og entusiasme til tross er det null stress involvert, og det går greit å feks leie dem sammen. Men det er ikke snakk om at han får drikke av eller klenge på Sioux lenger. Så når jeg slapp dem i paddock måtte han holde respektfull avstand. De få gangene han kom for tett på så gikk Sioux enten bare unna, eller ba ham flytte seg - noe han umiddelbart gjorde - ved å hive på nakken eller veive med en bakfot. Veldig interessant å se, og jeg tror de begge har litt godt av at de har fått en lang avvenningsprosess og nå også får være litt sammen i ettertid. Bildene er ikke særlig spennende, men jeg hadde en magisk stund ute sammen med mine 2,5 i blåtimen. Begge er så kontaktsøkende og behagelige at jeg fint kan sitte på huk med og kose med hodet til Biloxi mens Sioux står og vokter over oss. Innimellom bøyer hun seg ned og snuser og koser litt på oss begge. Herlig!

I took both horses out this evening. Sioux and Biloxi both nicker and neigh at eachother, and though there's no stress involved, there's no doubt that they're still "mother and foal". Leading them out together is no problem, neither is letting them out in the paddocks. However, Sioux walks away from or waves a leg at Biloxi if he gets too close, so there's a whole different thing going on. It's very interesting to see the change between them, it seems very natural and healhty and I'm very glad they had such a long weaning-process, and that they see eachother regularly even now. Though the photos aren't much I had quite a lovely time with them. When I sit on my knees, Biloxi will come over for a cuddle. And as I cradle his head I can feel Sioux's warm breath and soft muzzle in the back of my neck as she checks on us both. Pretty magical.