Syk Sioux!

Lørdag er jeg i stallen allerede kvart over åtte på morgenen, og det første som slår meg er at Sioux ikke virker pigg. Hun er anpusten, enda hun bare står og henger. Blikket er matt og hesten slapp. Jeg sjekker krybben og ser at maten er urørt, sjekker jurene og selvom de ikke er større enn igår så er min umiddelbare tanke at det kan være jurbetennelse eller noe lignende. Så jeg henter fram termometeret og tar tempen mens jeg ringer til veterinær. Ingen feber. Jochen skal besøke stallen om bare halvannen time, siden bevegelse kan være bra for "vonde jur" får hun komme ut i paddock som normalt. Når jeg henter henne inn må vi ta pustepauser på den korte turen, og Jochen kan raskt konstantere at det ikke er jurbetennelse - hevelsen skyldes et ødem - men noe langt mer alvorlig. Hva? Umulig å si enda, men hun blir undersøkt i alle bauger og kanter og han kan konstantere at respirasjon og hjerterytme er ustabil. Sioux har i tillegg store smerter, og er på vippen til å bli dehydrert. Hun får smertestillende, væske, glukose mm intravenøst, og står bare og henger når Jochen stikker inn og så syr fast nålen. Stakkars lille vennen! Etter noen timer virker hun piggere og vi er ute en bittebitteliten tur. Hun virker glad for å komme seg ut, men puster som en blåsebelg og jeg tør rett og slett ikke ha henne ute uten oppsyn så det blir ingen paddock idag. Bare litt frisk luft sammen med meg.

When I arrive at the stables I see that Sioux is "off". She's just stood there, head hanging, but is still breathing like she just had a quick gallop. She's not touched her breakfast and I immediately think that it could have something to do with the swollen teat. So I take her temperature (none) and call the vet. Jochen is due in less than 1,5 hours, and as movement possibly could help with the swelling I put her out in the paddocks while we wait. When I fetch her we have to have several breaks on our way back to the stables, and Jochen quickly assesses her condition. It's not an infection of the teats, but it's serious. Her breathing is very labured as is her heartrate. She's obviously in pain, and borderline dehydrated. She gets painkillers, liquids, glucose and more intravenously, and she doesn't even flinch when Jochen sticks - and then sows - the big needle into her. Poor thing! After a few hours she seems a bit better and we poke our heads just outside the stables for some fresh air, no way I want to leave her unattended.