Fram med vinkelsliperen!

Når skoene er helt riktig formet til Sioux sine høver er de allikevel ikke ferdige. På grunnlag av det de har studert seg fram til runder de nå av litt her og der på grunn av hovvekst og fordi hun såvidt har strøket seg litt bak. Slikt skal man ikke ha noe av må vite. Nå er det Carsten som holder og Matheus som er eksperten, og hui hvor det går. Det bråker noe inni hampen, og gnistene flyr så selv Sioux synes det blir i meste laget og vi flytter oss litt unna. Blir ikke politihest av sånt sier jeg til pintopånnisen, men hun bare snøfter og hevder at å stå ubundet 10 meter unna noe sånt (og med ansvarlig person med ryggen til, opptatt av å ta bilder) bør være nok. Og jeg er tilbøyelig til å være enig.

When the shoes have been shaped to fit Sioux's hooves perfectly they're still not done. As a result of what they've seen they make sure to round parts of the shoe even more in order to accomodate growth, and also to prevent brushing. This time it's Carsten who holds the shoe while Matheus wields the machinery. It makes a heap of noise, and the sparks fly so even Sioux thinks it's a bit much and we have to back up a little. I tell her she won't be a police horse when she grows up if she's this whimpy, but she just snorts and claims that any horse who will remain 10 meters away from something like this even if she isn't tied to anything (and with the person attending more busy taking photos) is qualified. And I tend to agree.