Nye sko!

Endelig var det tid for "omlegging" til sommersko. Både fordi det er på tide å bli kvitt brodder og hufgrip, men også fordi det dessverre har gått veldig galt med hovslageren vi har brukt. De første skoingene var helt fine, men så mistet Biloxi en sko og etter det har han bare blitt skodd trangere og steilere for hver gang, enda både stalleier og jeg har forsøkt å forklare at dette IKKE er ønskelig. Sist ble så mye hovvegg raspet bort at jeg rett og slett måtte finne et alternativ. Så da var det flott at Udo, som vi har brukt før, var tilgjengelig.
Det kommer til å ta ytterligere 2-3 skoinger før framhøvene er normale igjen, og det med forbehold om at han ikke tråkker av seg en sko eller har annen hov-uflaks. Det er vanskelig når man skal sko en hest "ut" for da legges jo skoen litt i utkant av hovveggen. Kryss fingrene!
Biloxi har visstnok vært "vrang" å sko de siste gangene, men med Udo var han bare litt urolig første gang han kom med varm sko så det kom røyk av hoven, så sto han som en prins. Flinkeloxi, rett og slett!

Finally, time for summer shoes. We've had some bad luck with the farrier I've used since moving yard. At first things looked fine, but then Biloxi pulled a shoe, and after that his hooves have been shod tighter and more angled every single time even though the yard owner and I have both explained that he's a big horse who needs a weight carrying hoof and correct angles. Last time he rasped away so much of the hoof wall that I had to find an alternative. So imagine my pleasure when Udo, who we've had great experiences with, was available.
It'll be at least 2-3 more shoeings before his hooves are back to normal, and that's only if he doesn't pull a shoe or something else goes wrong. One of the challenges of allowing the hoof to expand is that you have to shoe to give room, which makes it easier for the horse to pull a shoe. Fingers crossed!
Turns out Biloxi has been "difficult" to shoe the last few times, but today he was just a little uneasy when the warm shoe was put on the first time, creating smell and smoke, after that he stood perfectly. Behaving like the gentleman he can be!

Slutt på barfotlivet

Etter diskusjon fram og tilbake har jeg bestemt meg for at Biloxi får sko foran nå. At han hadde trengt boots foran ved bruk er greit nok, men nå er han såpass sårbent at han rett og slett trenger avlastning 24/7, og da er sko det eneste alternativet. Det blir spennende å se endringer i bevegelsesmønster og eventuelt også i bena.

After a lot of back and forth I have decided that Biloxi gets shoes in front. Using boots for training is fine, but as things are he would need them almost 24/7, so right now shoeing is the best option. I am very hopeful that this will impact the way he moves and how his tendons etc hold up.

Omlegging til "vinterdekk"

Tirsdag fikk bilen på seg sine vinterdekk, og i dag var det Sioux sin tur. Bilen er piggfri, og Sioux er "pigg light". Smeden setter inn to små "pigger" i front, pluss at sømmene har litt større hoder (med hard kjerne) enn normalt sånn at hun har skikkelig grep på hardt og glatt underlag. I tillegg er det borret broddhull så jeg kan sette inn ved behov. I tillegg satt vi på Huf Grip så vi slipper kladder. En litt misfornøyd gjestehest har røsket løs halve "fortøyningen" i vaske/skoboksen, så da ble jeg stående og holde damen. Hun sto ikke helt bom stille hele tiden, men det tok nok bare 5 minutter ekstra totalt å snakke henne til rette de gangene hun ble litt fjasete. Og da er vi forberedt på vinter - selv om vi håper at det drøyer noen uker til!

Tuesday the car got it's winter tires, and today it was Sioux's turn. The car doesn't have studs, and Sioux had "studs light". That means the farrier has put ministuds in the toe, plus that the nails have extra large and sturdy heads giving her some grip if the going is hard and slippery. In additon he drilled holes so I can screw in proper studs if need be. In additon we added Huf-Grips so there's no risk of snow-stilts. Sioux behaved well, but not impeccably. However, there wasn't more drama than that it added perhaps an extra five minutes to the whole process, and she responded the farriers calm talking. Now we're well shod for winter, though we're hoping it'll take another few weeks before it arrives!

Gnistrende håndtverk

I tillegg til at skoene "skreddersys" til hoven når de er varme blir de etterbehandlet og småjustert, dette for at Sioux ikke skal stryke seg når hun går. Det problemet har hun hatt like lenge som jeg har hatt henne (og høyst sannsynlig hele livet fram til da også), men Carsten har rett og slett tryllet det bort.

In addition to the shoes being customized while they're warm they're treated and adjusted after, this so Sioux won't brush when she moves. She's had that problem since I got her (and most probably her whole life up until then too), but Carsten has simply magicked it away.

Broddfrie vintersko

Våre tyske venner boret hull så jeg kan skru i to brodder på hver hov hvis det blir isglatt. Men foreløpig fungerer det brillefint med "søm med hoder" som de har installert seks av på hver hov. Er dette noe som er vanlig i Norge? Ville nesten tro det...

Our farriers drilled two holes so I can screw in studs if it becomes icey. But so far "big headed nails" work absolutely brilliantly. There are six in each shoe and Sioux seems to have excellent grip.

SiouxSkryt

Akkurat så vill og gal er hun under hele prosessen. Deilig at hun etterhvert begynner å bli seg selv igjen når det gjelder hovstell og skoing, for det har vært en frustrerende periode etter at hun ble "skremt" av ny hovslager da vi kom til stutteriet.

This is how wild and crazy Sioux is during the entire process. It's so nice that she's finally more her old relaxed self again when it comes to hoofcare and shoeing, because it's been a frustrating period after she was "scared" by a new farrier when we arrived at the stud.

Og på med skoene

Da er alt forarbeide unnagjort og det er "bare" å slå på skoene. Om du gjetter at dette også er en forholdsvis omstendelig prosess med fokus på detaljer så har du jammen rett. Men tro ikke at det tar timesvis. Fra første hov får av skoen til siste finpuss tar det bare en times tid. Med to mann på laget blir det hele utrolig effektivt, og jeg merker også at Sioux er veldig komfortabel med måten de jobber på. Og så får hun fine føtter da!

All the prepping is done and all that's left is attaching the shoes. And if you guess that this is a detailed process you're right. But dont' think it takes ages. It's just about an hour from the first hoof is lifted to remove the shoe to the final finish. With the two man team the whole process is very efficient, and it's obvious that Sioux is very comfortable with how they work. And she gets happy feet!

Fram med vinkelsliperen!

Når skoene er helt riktig formet til Sioux sine høver er de allikevel ikke ferdige. På grunnlag av det de har studert seg fram til runder de nå av litt her og der på grunn av hovvekst og fordi hun såvidt har strøket seg litt bak. Slikt skal man ikke ha noe av må vite. Nå er det Carsten som holder og Matheus som er eksperten, og hui hvor det går. Det bråker noe inni hampen, og gnistene flyr så selv Sioux synes det blir i meste laget og vi flytter oss litt unna. Blir ikke politihest av sånt sier jeg til pintopånnisen, men hun bare snøfter og hevder at å stå ubundet 10 meter unna noe sånt (og med ansvarlig person med ryggen til, opptatt av å ta bilder) bør være nok. Og jeg er tilbøyelig til å være enig.

When the shoes have been shaped to fit Sioux's hooves perfectly they're still not done. As a result of what they've seen they make sure to round parts of the shoe even more in order to accomodate growth, and also to prevent brushing. This time it's Carsten who holds the shoe while Matheus wields the machinery. It makes a heap of noise, and the sparks fly so even Sioux thinks it's a bit much and we have to back up a little. I tell her she won't be a police horse when she grows up if she's this whimpy, but she just snorts and claims that any horse who will remain 10 meters away from something like this even if she isn't tied to anything (and with the person attending more busy taking photos) is qualified. And I tend to agree.

Gutta i røyken

Det lukter igrunn som - veldig mye - brent hår når de glovarme skoene blir lagt mot hoven. Men det gjør ikke vondt for hesten, og er nok mest ubehagelig for Carsten og Matheus som må puste inn all røyken mens de studerer vinkler og fasonger.

It smells like - a lot of - burnt hair when the hot shoes are put against the hoof. But it's not painful, or even slightly uncomfortable, for the horse. The least comforable would be Carsten and Matheus who have to breathe in the smoke while they study angles and shapes.

Å smi mens jernet er varmt

Det er bare vanvittig fasinerende å se smeden arbeide med skoene. Ørsmå endringer, så lite som en halv millimeter, kan gi utslag, så dette er presisjonsarbeide og hjernetrim såvel som fysisk hardt arbeide. Sioux står og småsover, mens Carsten svetter som en, ja, hest.

It's incredibly fascinating to watch the farrier work the shoes. The tinyest adjustments, as little as half a millimetre, can make a difference, so this is about presicion as well as physical hard labour. While Sioux relaxes Carsten sweats like a horse...

Ikke piggfritt her nei!

Ser ut til at vi har timet bra mht årets første vintersko, for samme dag var det is flere steder både på Bruget og veiene rundtom. Sioux skos for å ha optimal overrulling foran, og da flyttes bla de fremre broddene ut til siden på (det jeg tror er) travhest vis.

Er full pakke med Huf-Grip og det hele, for jeg forventer en dag eller fem med skikkelig kladdeføre ganske snart. Og da skal vi være forberedt så pånnis og jeg kan komme oss ut uansett.

Think we've timed well regarding when to opt for studs and Huf-Grip as there was ice several places in and around the stable area. Sioux is shod after the "natural balance" method, and the studs are thus moved out to increase her "roll".

Am expecting a day or five of terrible snows, so am pleased we're ready for any eventuality right now.

Iselin ordner opp - Del 1

Takk og pris for snille venner som både har kunnskap og anledning til å hjelpe. Først skal den andre framskoen av så Sioux ikke blir gående "skjevt", en så liten forskjell kan gjøre stor skade mtp muskelspenninger og feilbelastninger.

I'm thankful that I have friends who not only know a thing or two about hooves, but also live close enough by to come over and sort the whole problem out. First Iselin removes the other front shoe.

Hoven uten sko...

ser slettes ikke så ille ut. Nå er det riktignok bare 4 uker siden skoing, men det er allikevel godt å se at hun ikke har mistet mye hovvegg og at det ikke fliser seg. Å gå ute på gress er ingen garanti for at hoven skal holde seg pen.

Even if she is out on grass 24/7 I was worried that the hoof would look worse. Just 4 weeks since she was shod last, so it's all looking quite nice really.

Mer uflaks? Jatakk!

Hvordan frister det med rapport om at pånnis har revet av seg en framsko, og har masse sår på bakbenet på samme side? Ikke så veldig? Synd, for det er hva Fru Mor ringte og fortalte på onsdag ettermiddag. *sukk* Bildet er tatt etter sårrens.
Heldigvis har jeg snille venner slik at jeg kan få hjelp til å ta av den andre framskoen og fikse og file der det trengs allerede imorgen!

Not too thrilled when mum rang to inform me that Sioux has lost a shoe and also has a lot of cuts and scrapes. Luckily I have a friend who can help me remove the remaining front shoe and also see to the hooves and any rough edges.