Takk og pris for tak over hodet

Til tross for at Sioux hadde fordelt en potetåker over ryggen var jeg motivert for å pusse (av det verste) og tusle ut på tur. Men snaue 2 minutter etter at vi var inne i hallen for stell og mat åpnet himmelen seg og en hel sesong med Bergensregn dalte ned på Semb. Jacob, Matilde og hunden Boris kom løpende, og siden de ble inne i hallen den snaue timen (!) regnet varte så ble det noen Matilde-bilder av meg til hest. Sioux syntes det var OK, men ga tydelig beskjed når hun syntes at hun hadde "arbeidet" nok ved å senke hodet heeelt til bakken. Ikke sånn "nappe tøylene ut av hånden" senking, men mer "ååååh, så sliten jeg er". Og siden hun er eksperten så hørte jeg på henne etter noen korte lydighets og rygge-øvelser. Sånn bare for å minne henne om at jeg eeegentlig er den som bestemmer...

Despite finding Sioux with a potato field across her back I was motivated to clean her up (ish) and go for a hack. But about 2 minutes after we were inside the school to groom and tack up the skies opened and there was a record breaking - almost 1 hour long - deluge. Matilde, with Jacob and the Boris the dog came running to seek shelter, so I even had a photographer at hand when I clambered onboard and rode Sioux indoors instead. Sioux was quite happy to mosey around, and when she'd had enough she let me know by lowering her head all the way to the ground. Not in a pulling-the-reins-out-of-my-hand kind of way, but just in a "oh, I'm tired now" way. And as she's the expert I listen to her. But not before doing a few little tricks, such as backing up on a handsignal and verbal command, just to remind her that I'm supposed to be the one in charge...