Etter en runde i skrittemaskinen var Sioux såpass tørr at jeg fikk børstet av mesteparten av jord og gjørme. Så la jeg like godt på en tynn regnfrakk før jeg slapp henne ut igjen. Heller udramatisk, om det ikke var for at resten av flokken oppførte seg som om hun var en helt ny og ukjent - for ikke å snakke om, blå og skummel - hest. Da ble det høye kneløft, snøfting, piping og generell underholdning for tilskuerne før de brått var helt rolige igjen.
After her stint in the walker Sioux was dry enough that I managed to brush off most of the dirt and mud. And then I put on a thin turnout rug before letting her back out. No big deal, except for that the rest of the horses acted as if she was a new and unknown - not to mention, blue and scary - horse. There was a lot of showing off, snorting, squealing and general entertainment before they calmed down as if nothing had happened.
2 comments:
Det problemet der hadde jeg med en flokk varmblodser og. ALDRI møtt på slik oppførsel blant de noe kalde hestene. Kanskje de rett og slett er litt *kaldere*?
Jeg har aldri sett sånn oppførsel blant andre varme før. Ikke i sånn ekstrem grad ihvertfall. Men artig var det (det ble jo ingen konflikt, bare gøy-å-se-på-action).
Post a Comment