Huff. Dette er ikke gøy i det hele tatt. Men nå skal altså Biloxi under kniven og fjerne benbiter og baller. De andre to gutta tullet og fjaset både når de skulle på og av hestebilen, mens Biloxi var så tillitsfull og flink (enda han synes at det var skummelt) at jeg ble både stolt og imponert. De sto som prester alle tre, så reisen gikk fint. Og slo seg sånn passelig til ro når de kom fram.
Kristin - endelig passer grimen, se så fin han er!
This isn't fun at all. Biloxi is off to the horse-hospital to have the bits of bone and his balls surgically removed. The other two horses were none to easy to load and unload, while Biloxi behaved impeccably even though he was worried. I was so proud! They all travelled well and settled as much as could be expected when they arrived.
2 comments:
Selv om postene jeg har lest i dag ikke har vært av de hyggeligste på bloggen her (men langt i fra de verste også) så er jeg glad for at alt så langt ser bra ut. Biloxi er en kjempehøffelig herremann, og jeg gleder meg til han er ridehest på ordentlig. Men mest av alt koser jeg meg me stol filmen av deg og Sioux.. Det må jeg bare innrømme..
God bedring til tante Biloxi..
Det har ikke vært de hyggeligste dagene heller. Men dette er jo stort sett problemer og utfordringer vi kan gjøre noe med og jobbe oss gjennom. Så da gjør vi det, og jeg minner meg på at jeg er heldig som kan ta så mange valg...
Post a Comment