Niste og miljøtrening i ett

Biloxi hadde spist opp grovfôret sitt veldig tidlig idag, så da var jeg ute med en ny porsjon. Siden det var pent "pakket inn" i en IKEA-pose tok jeg like godt og kastet den inn i paddocken og lot ham leke og jobbe litt for maten. Biloxi brukte ikke lang tid på å finne en liten åpning så han kunne ta seg en munnfull, men det mest interessante er hvordan han reagerer når ting ikke helt går som de skal. Han festet benet i hempene. Og hva skjedde så? Joda han rygget litt, stoppet og tenkte, løftet på benet. Rygget igjen, fortsatt fast. Da snudde han seg og så på meg, dyttet på posen og løftet på benet. "Kom og hjelp meg da!". Så da var det bare å løfte foten, fjerne hempene og fortelle ham hvor flink han er som ikke blir stresset av sånt. Tømte ut høyensilagen, og da var det kjempestas å leke med den tomme posen. Å balansere den på hodet var ingen sak!

(Sioux sto I nabopaddocken og var ivrig tilskuer)

Biloxi had finished his forage early, so I brought him another helping. I chucked the IKEA-bag into the paddock and let him play and work for his food. It didn't take him long to find a small opening so he could have a taste, but the most interesting thing was to see how he reacted when things didn't quite go as planned. He got his leg caught in the handles, and what happened? He backed up, stopped to think and lifted his leg. Backed up again, still stuck. So he turned to stare at me before pusing the bag and lifting his leg as if to say "Lend us a hand, why don't you?". So I did, all the while telling him what a good boy he is not to get stressed over stuff liket his. I emptied out the haylage and let him play with the empty bag. Balancing it on his head was no biggie!

(Sioux was in the paddock next to him, and was paying close attention)