Jeg har såvidt smugsittet på Sioux en gang siden ulykken, men i dag skrittet jeg mer enn 15 meter og det var helt vidunderlig å være tilbake på hesteryggen. Mest siden Sioux virker sprek og glad, og beveget seg fint det lille vi ruslet og tuslet. Og når jeg smattet var ikke Sioux vond å be og slo over i trav med ørene stilt inn på happy. Irene tok bildene og så vel at smilet gikk nesten rundt på både hesten og meg.
I've only just sat on Sioux since the accident, but today we had us a little walk around the yard. And it was great to be back in the metaphorical saddle. Especially since Sioux seems so content and moves so well. When I asked for a trot she was with me in a heartbeat, with her ears fixed forward in happy-mode. Irene took the photos and commented that we both looked pretty darned pleased with ourselves.
2 comments:
Gleder meg når jeg ser deg på hesteryggen, og det ser ut som om dere smiler begge to!
*yay* Godt å se at dere er på vei tilbake begge to. Dere er tøffere enn toget begge to :-)
Post a Comment