Hei og hallo

Hestene er nå morsomme da. Når jeg kom ned til beitet var de helt i sin egen lille verden. Bare opptatt av å spise. Løfter på hodet og sier liksom hei når jeg snakker til dem, men "skal bare". Helt til jeg snur ryggen til og går mot porten. Da kommer de, og særlig Veslebrunen, i en fei gitt! Han skal ikke gå glipp av noe mat, hvilestund, kos og stell nei!

The horses are funny some times. When I get to the field they're busy eating. Only just lifting their heads to acknowledge me. However, when I turn my back to them and walk towards the gate, I can feel the ground shaking as they thunder towards me. They don't want to miss out on a relaxing visit to the stables with food and grooming.