Hestehenting

Det er utrolig hyggelig å bli møtt av glade hester hver bidige gang jeg kommer. Og noen ganger, som i dag, er det nesten rørende hvor entusiastisk de kommer meg i møte. Og det er ikke fordi at livet ute er fælt og trist, men fordi de rekker å savne dulling og stell mellom hvert besøk. Wibecke sjekker dem, gir Sioux medisin og begge mat hver dag, men det er åpenbart ikke riktig det samme som å bli skjemt bort av Fru Mor eller meg. De er helt klart hester som liker det beste av begge verdener...

It's lovely to be met by happy horses every single time I visit. And sometimes, like today, they're touchingly enthusiastic and come running when they see me. Not because life is dire, but because they have time to miss the grooming and general "spoiling rotten"-ness between every visit. Wibecke checks on them, gives Sioux her meds and them both their feed every single day, but it's not quite the same as when mum and I visit apparantly. They're horses who enjoy the best of both worlds...