Godværsrytter? Pøh!

Jeg har liksom kommet litt ut av vanen når det gjelder å ri, men takket være Wibecke er jeg ikke helt over i godværsryttermodus. Dessuten hadde vi flaks med været i dag også. Bare noen dråper, enda det øsepøste rett før vi red ut. Sioux virker litt uentusiastisk når jeg saler på, men det går greit å sette seg opp, og når vi først er ute går hun utrolig godt fram. I dag ble det nesten litt i meste laget, for hun syntes åpenbart at skritting var oppskrytte greier og foreslo pintojog som ny gangart. Egentlig ganske komfortabelt, men om jeg slapper av og nyter gyngingen øker hun bare tempoet. Holder litt i tøylen, og det er jo aldeles motbyyydelig og uforskammet. Sioux demonstrerer tydelig ved å gape og tygge noe voldsomt. Men jeg er ikke så fryktelig bekymret for at det er reelt ubehag det dreier seg om, for hun gjør det selv med hackamore eller grime når hun er i sånt humør. Og til vanlig går det helt greit med kontakt mellom bitt og hånd. En annen hyggelig ting er at hun heldigvis roer seg men beveger seg like godt frem - både oppover, bortover og nedover - selv når hun ikke har maur i rumpa. Og så var det veldig hyggelig med selskap fra Monroe og Wibecke i dag også!

(Og, nei, jeg har ikke begynt å ri med martingal. Men jeg har på en løs halsring, fordi jeg så smått har begynt å installere "kommandoer" for å ri uten hodelag/grime)

I've kind of gotten out of the "riding in every weather"-modus, but thanks to Wibecke we went for a hack today as well. And we were lucky and hardly got a few drops on us despite it pouring down just minutes before we left. Sioux is decidedly unenthusiastic when I tack up, but mounting is no problems, and she moves well in a nice forward walk. Actually, she was a bit "on" and wanted to jog pretty much all of the first 20 minutes. Quite comfortable really, but if I relaxed she was more than happy to increase the speed. By a lot. So I had to hold onto the reins, and she was very disgruntled, gaping and chewing demonstratively. I'm pretty confident it's not due to pain as she does the exact same thing in the hackamore, and sometimes even headcollar, when she's in this kind of mood. And if she's calm she's happy to accept contact. However, she calmed down after a while, yet kept moving smothly and energetically. And we both enjoyed Monroe and Wibeckes company today as well!

(And I've not started riding with a martingale, I just want to use the neck ring of one to "install" some commands for when I ride bridle-less)