Tandemtur

Sioux har mer eller mindre ridefri, men litt "hestepåsitting" orker hun fint. Og da er det perfekt å trene på å ha Biloxi som håndhest. Han blir litt masete når vi stopper, men når vi går er han kjempeflink. Selv om han gjerne vil snuse, titte og generelt gjøre som det passer, så har han skjønt poenget og holder seg fint på siden av meg uten at jeg trenger bruke leietauet annet enn som veiledning. I tillegg til at vi trente litt på jordet jobbet jeg litt med leietrening fra bakken med Biloxi, og han er heldigvis veldig enkel å motivere så det går greit å reinstallere mye av det som ble "glemt" i sommer.
Fru Mor tok bildene - bortsett fra det "oppefra" som jeg knipset selv.

I don't ride Sioux much at all any more, but she's OK with carrying me around. And what's more perfect than practicing with having Biloxi on a lead rope beside us. He gets a bit clingy when we stop, but when we walk he's very good. Even if he'd rather sniff, look and generally do as he pleases, he's understood the point of this and stays by my side without me having to use the leadrope for much other than guidiance. In addition to the riding I also worked with him a little on the ground, and am pleased to report that "re-installing" all that was forgotten about manners and leading this summer seems to be going well.
Mum took the photos - except for the first one which I snapped myself.