Tre på tur

Vinden stilnet, hestene fikk på grimer og jeg hjelm. Førstemann som stilte seg opp da jeg klatret opp på traktordekket var Biloxi, men jeg lot være å fremskynde innridningen og var glad når Sioux presset seg fram så jeg kunne sette meg på riktig hest. Så tuslet vi ut på en liten tur, bare vi tre. På et tidspunkt stoppet Biloxi for å gjøre sin fornøden i det Sioux bestemte seg for å jogge opp en liten bakke. Jeg mistet leietauet og vips var Liten Brun løs. Men jeg hadde nød-godbit i lommen og visste råd, godtegrisen kom som bestilt, men Sioux hadde andre planer og "jaget" ham unna flere ganger (ville ha godiset selv må vite) før jeg fikk tak i tauet og vi kunne fortsette som planlagt. Siden Sioux stadig vekk tilbød trav fikk hun småjogge litt her og der, Biloxi gikk pent på plass, og det største problemet var at det var glatt med varmedress... Flinke pånnisene!

The wind stilled, the horses got their headcollars on and I put on my hard hat. Biloxi was first to "step up" when I'd climbed up high on a tractors wheel in order to get on. But I decided not to start riding him just yet for that reason, and was pleased when Sioux pushed in so I could get on the right horse. And so we went for a little walk, just the three of us. At one point Biloxi stopped to do his business just as Sioux decided to trot up a little hill. I dropped the lead rope, and Biloxi was on the loose. I had a treat in my pocket for emergencies, and he did indeed come when called. Unfortunately Sioux wanted the treat for herself and "chased" him away a few times before I got hold of the rope and we could keep going. Sioux seemed pleased as punch, wanting to jog a lot, Biloxi "heeled" just fine, and the biggest problem was that my warm suit was slippery...