Auda!

Med nyskrapet bane ble det litt i glatteste laget for en noe uforsiktig Flekkulf. Han slo seg naturligvis, men det ser heldigvis ut til at det gikk bra, alt i alt.

With the outdoor school freshly plowed, it was a bit too slippery for a not too careful Santee. It must have hurt, but it looks like he got off lightly, thankfully!

Filmsnutt av lek med reven

Ikke så lett å filme i mørket, men det synes vel såvidt at gutta er på "revejakt".

Not so easy to see in the dark, but this is Biloxi and Santee "foxhunting".

Plaskelek

Ganske livat, men høydepunktet er når Biloxi dukker fram bak hestebilen. Montro om han prøvde å hoppe over vannet?

Fairly lively, but the high point is when Biloxi appears from behind the lorry. I wonder if he was trying to jump the water?

Lasteskryt

Flekkulf og Veslebrunen er ganske gode på lasting nå, og her er skrytevideo, filmet av Ingrid.

Santee and Biloxi are pretty good when it comes to loading, so here's an update (aka bragging) filmed by Ingrid.

Et snev av kugalskap

Sioux vil VELDIG gjerne inspisere gården, og i dag tuslet vi en liten tur ned for å se nærmere på kuene igjen. Begge hestene var ganske bratte i nakken, men oppførte seg pent, så jeg benyttet anledningen til å filme litt. Akkurat da fant en av ungstutene ut at han skulle klatre litt på en kompis, og det er ikke min skyld at det går greit med kamera i høyre hånd og to stykk pintoer i venstre...

Sioux REALLY wants to inspect the farm, so today we went to take a closer look at the cows. Both horses were very alert, but behaved well enough, so I decided to do some filming. Just as one of the young bulls decided to climb onto his mate. I take no credit that juggling a camera in one hand and two pintos in the other didn't prove more of a drama...

Santee starter forsiktig...

men så må han vise Sioux (og meg) hvor stor og tøff han har blitt. Og ja, når han står på to er han stooor gutt gitt!

Santee starts out slow, but then he seems to want to show Sioux (and I) some of his best moves. And how big he can be!

Innridningen er i gang

Santee er over gjennomsnittet avslappet rundt mennesker generelt og meg spesielt, så da er det naturligvis ikke noe grunn til bekymring om jeg tråkker over eller rundt ham når han ligger. Og i dag stoppet jeg halvveis over og satt meg ned litt. Uten å legge vekt på ham, men sånn at han kjente både ben og rumpe. Som du ser var han ikke nevneverdig bekymret.

Santee is above average relaxed around people generally and myself in particular. So he's not worried when I walk close to, or even step over him, when he's having a nap. And today I stopped halfway across and sat down. I didn't rest my full weight on him, but enough that he definitely felt my legs and bum. As you can see he wasn't noticeably concerned.

Klør det på ryggen?

Santee er skikkelig flink til å klø. Han har skjønt at vi mennesker ikke vil at han skal bruke tenner, men på sin kjære mor tar han i for alt han er verdt. Kanskje til og med litt i meste laget...

Santee is good at scratching back. And he never uses teeth on people. On Sioux however, he gives it his all. Perhaps a bit much, even for her...

Santee og Biloxi

Jeg koser meg med å se at gutta sammen. Det blir nok ikke så altfor lenge før de skal få leke med hverandre...

I really enjoy watching them interact. And hopefully, it won't be too long until they get to play for real...

Laban og Santee...

og en kjempehøy fjert! Denne filmsnutten ble unektelig enda mer komisk enn planlagt.

Laban, Santee and a really, really loud fart. This little snippet is funnier than intended.

Runderideloxi

Irene filmer og spør hvordan det kjennes. Jeg svarer at det er som runderidning da jeg var liten. Høres kanskje ut som en "barneskirenn-kommentar" a la Northug, men det jeg mener er at det er akkurat like magisk og uvirkelig som det var å få sitte på hest da jeg var bitteliten. Det å få lov å sitte på hest, som atpåtil beveget seg, var så fantastisk at det fortsatt er blant mine tydeligste barndomsminner. Det å sitte oppå hest var så naturlig, riktig og vidunderlig at jeg var helt høy på opplevelsene i etterkant. Mine kjære foreldre var snille nok til at vi, så ofte som mulig, var innom rideskolen på Ekeberg i Oslo hvor alt av "lommpenger" gikk til å sitte på hesterygg, runde på runde. Og det å sitte på Biloxi for aller første gang ga meg samme ubeskrivelige følelsen!

Irene is filming, and asks me what it feels like. And I answer that it's like when I got to sit on ponies being led round when I was little. By which I mean it's the same kind of magic as being allowed to sit on a horse - a moving one! - when I was a kid and that was the utmost of all pleasures. I have vivid memories of riding round after round, feeling so at home and happy on horseback. My parents quickly realized how important this was to me and made the effort to go to a yard where I could spend all my "pocket money" getting high on horses. And this brought back that indescribably amazing feeling!

Storebror og Sion

Jeg forsøker å få lastet opp videoer, uten hell. Men lar denne stå slik at jeg husker å gå tilbake.

Jesus hjelper til

Det er ikke alltid Jesus tar seg tid til stort annet enn å si hei. Men i dag ga han meg en hjelpende pote med absolutt alt av stallarbeid, trening og stell. Og i likhet med meg så har han alltids noe han skulle sagt...

Sioux liker å bli klødd og pusset nå i røytetiden, så vi hadde en laaang stellesession hvor hun koste seg og Sutah III gjorde seg bemerket med mye action. Ingen tvil om at det er liv der nei!

It's not always that Jesus has time for more than a hello. But today he gave me a helping paw with all the yardwork, traning and grooming. And, like me, he's always got something to say about it...

Sioux loves being groomed when she's shedding, so we had a long session where she enjoyed herself and Sutah III was very active. No doubt there's life there!

Glade karusellhester

Liten og Stor fikk mosjonert seg i skrittemaskinen i dag, og så brukte vi laaang tid på kos og stell. Sioux røyter som et uvær, og i dag skrelte jeg vel av pels tilsvarende en mellomstor katt. Biloxi står uten dekken inne, så han har ikke begynt å slippe pels enda, men satt stor pris på å bli klødd mye og lenge.

Little and Large got their exercise in the walker today, and then we spent lots of time on the grooming. Sioux is shedding like crazy, and I probably removed enough hair to build a medium size cat. Biloxi is rugless indoors, so he's not started yet, but still appreciated a good and proper scratch.

Sioux + Biloxi + Wattan = ?

Jo, det ble litt action med ett stykk overbeskyttende mor, og ett stykk oversosial (men litt beskyttende) sønn. De har gått sammen alle sammen tidligere, så vi hadde ikke forventet drama, men med tanke på at Sioux nok snart blir litt lei masekråkeloxi kan det være fint å ha en lekeonkel i ermet...

There was action, but no drama. Sioux was overprotective, and Biloxi a tad protective and ever so sociable. They've all been turned out together before, but not just the three of them, but it was good exercise, and also a test for future reference. In a while Sioux might need some respite from Biloxi, and a playuncle might come in handy.

Velkommen 2011!

Biloxi og Sioux hilser så masse til alle venner og kjente - og spesielt til Klara! - og ønsker dere et 2011 som blir minnerikt, og overgår alle positive forventninger og håp, og med ubegrenset kjærlighet og gulrøtter!

Biloxi and Sioux want to wish all friends - and particularly Klara - a fantastic New Year. May it be memorable, fulfilling all your hopes and expectations, and let there be unlimited amounts of love and carrots!

Overmiljøtrent?

Forhåpentligvis blir han like trygg på alt mulig etterhvert...

I hope he'll become as cool with pretty much everything in time...

Tre på tur

Vinden stilnet, hestene fikk på grimer og jeg hjelm. Førstemann som stilte seg opp da jeg klatret opp på traktordekket var Biloxi, men jeg lot være å fremskynde innridningen og var glad når Sioux presset seg fram så jeg kunne sette meg på riktig hest. Så tuslet vi ut på en liten tur, bare vi tre. På et tidspunkt stoppet Biloxi for å gjøre sin fornøden i det Sioux bestemte seg for å jogge opp en liten bakke. Jeg mistet leietauet og vips var Liten Brun løs. Men jeg hadde nød-godbit i lommen og visste råd, godtegrisen kom som bestilt, men Sioux hadde andre planer og "jaget" ham unna flere ganger (ville ha godiset selv må vite) før jeg fikk tak i tauet og vi kunne fortsette som planlagt. Siden Sioux stadig vekk tilbød trav fikk hun småjogge litt her og der, Biloxi gikk pent på plass, og det største problemet var at det var glatt med varmedress... Flinke pånnisene!

The wind stilled, the horses got their headcollars on and I put on my hard hat. Biloxi was first to "step up" when I'd climbed up high on a tractors wheel in order to get on. But I decided not to start riding him just yet for that reason, and was pleased when Sioux pushed in so I could get on the right horse. And so we went for a little walk, just the three of us. At one point Biloxi stopped to do his business just as Sioux decided to trot up a little hill. I dropped the lead rope, and Biloxi was on the loose. I had a treat in my pocket for emergencies, and he did indeed come when called. Unfortunately Sioux wanted the treat for herself and "chased" him away a few times before I got hold of the rope and we could keep going. Sioux seemed pleased as punch, wanting to jog a lot, Biloxi "heeled" just fine, and the biggest problem was that my warm suit was slippery...

Dokumentert dyreplageri

Stakkars Biloxi tror at verden kommer til gå under når han etterlates i paddocken alene. Når det er sagt er han gira-stresset ikke redd-stresset, og roer seg umiddelbart når jeg knipser på leietauet. Så når jeg foreslår at vi tar en omvei, og ikke går direkte til stallen, tusler han fornøyd sammen med meg. Bare stas å være med på "eventyr".

Poor Biloxi thinks the world is coming ot an end when I leave him in the paddock alone. However, he's not "worried-stressed" or panicky, and calms down the instant I put the lead rope on and he knows for sure he's coming with me. And when I suggest we take a detour, not going straight to the stables, he's more than happy to come along.

To i "trotteren"

Biloxi går i skrittemaskinen flere dager i uken, og er tydelig veldig fornøyd med det. Særlig når han får strekke litt på bena. I dag var Sioux som sagt såpass sprek og fjasete at jeg lot henne jogge bittelitt sammen med junior også. På grunn av forkalkningen i kneet er ikke dette noe vi kan gjøre i særlig grad, men i dag tror Fru Flekk var fornøyd med at walkeren fikk være trotter i noen minutter. Sioux er fortsatt særdeles skeptisk til å gå inn porten, men leier jeg henne i en bestemt vinkel tusler hun rolig og blid inn. Og vel inne er det null stress eller mas, så det er synd at hun ikke får gått når Fru Mor trener Biloxi i uken.

Biloxi gets a work out on the walker several days a week, and obviously enjoys it. Especially when he gets to stretch his legs a little. Today Sioux was so fresh I let her jog a little with him. Due to the calcificaton in her right fore knee this isn't something we can do much of, but she seemed very pleased that the walker turned into a "trotter" for a few minutes today. She's still very weary of the gate, and I need to lead her at a certain angle. But when I do she walks in, calmly and happily, and seems very content with the exercise. A shame she can't join Biloxi when mum exercises him during the week.