Sioux er helt på vippen til å gå ut i svangerskapspermisjon for i år. Men da jeg klatret opp på traktordekket og spurte om jeg fikk sitte på stilte hun seg pent opp for meg. Og så tuslet hun avgårde mens jeg bare nøt å sitte på den varme, trygge ryggen. Selv om det nå begynner å bli litt "spagatbredt". Etter bare noen minutter kom vi til et sted med fin utsikt, der stoppet hun opp og ble stående og se seg rundt en god stund. Så sukket hun, snudde forsiktig (glatt med tynt snølag oppå isen, selv når man har brodder) og tuslet tilbake til stallen. Der stoppet hun pent utenfor og ventet på at jeg hoppet av. Takk for turen Sioux!
Sioux is just about ready to take her pre-natal leave for the year. But when I climbed onto the tractors wheel and asked if I could hitch a ride, she got in place and let me on. Then she ambled off with me just enjoying the feel of her, even if she is wide as a barrel now. After a few minutes we got to a view, where she stopped and just stood for a while. Then she sighed, turned ever so carefully (ice, with a thin layer of snow, which means you have to be careful even with studs in) and walked back, stopping outside the stable to let me get off. Thanks for the ride Sioux!
No comments:
Post a Comment