Etter noen dager med avskyelig regnvær ble det ikke bare oppholdsvær, men til og med litt herlig solskinn. Santee la seg ned, og når jeg satt meg bak ham la han seg heeelt ned så jeg ble halvveis sittende og halvveis liggende med hodet hans i armene i 20 minutter mens han snorksov og Sioux - trygg på at barnevakten hadde full kontroll - gikk og gresset et stykke unna. Og tro ikke han våknet etter 20 minutter heller, neida, han sov like godt selv når jeg lirket meg unna og fikk hvilt armene litt. Enda så liten han er blir det nemmelig tungt med et helt hestehode på armen!
After some days of terrible rain we had an almost dry day, with a bit of sunshine even. Santee lay down, and when I sat behind him he stretched out completely so I ended up half sitting with his head in my arms. He slept soundly, while Sioux walked away - trusting me to babysit - and grazed in peace. And don't you think he woke up after those 20 minutes, even when my arms got tired and I had to ease into a more comfortable position. He's only little, but he weighs a lot!
No comments:
Post a Comment