Nå går det til hundene...

eller, retter sagt, nå kommer hundene til oss. Flekkete Bulan er overhodet ikke redd hester, men spraglete Stjerna er i utgangspunktet skeptisk. Men hun føler seg åpenbart trygg på Sioux. Og jeg er bare glad for at Santee kan få oppleve hunder på en OK måte, sammen med en mamma som er så hundesikker som det går an å bli. Det var gøy å se Santee gå fra skikkelig skeptisk til ganske ubekymret når hundene forsøkte å stjele kraftfôret hestene sølte, men enda mer morsomt var det når Stjerna kom med pinnen. Naturligvis var det ikke for å leke med hestene, men Sioux ble nysgjerrig og da ble Santee med bort for å undersøke. Og stakkars Stjerna var kjempefrustrert. Tenk om hesten stjal pinnen før hun fikk noen til å kaste den. Akk o ve! (Eller, i dette tilfellet, ved) Heldigvis mistet Santee raskt interessen, og han skjønte nok fint lite av at Stjerna kastet seg over den så snart han gikk. Den var jo ikke spiselig...

We're going to the dogs. Or, rather, the dogs are coming to us. Little Bulan isn't worried about horses at all, but Stjerna is rather sceptical. However, she seems to trust Sioux, and I'm just happy that Santee gets to experience dogs in a nice way, with his dog-proof mum. And it was interesting to see just how quickly he went from being rather frightened to ignoring them when they darted about trying to grab whatever hard feed he and Sioux spilled. However, nothing beat the entertainment value of when Stjerna came with a stick. For us to throw, but then Sioux got curious and came over to investigate. And Santee spent quite a bit of time checking the stick out. Stjerna was ever so frustrated and worried that he'd steal it from her. Luckily he lost interest, and didn't quite get why she was so worked up about it. After all, it wasn't edible...