Med litt kraftig ensilage den siste tiden har Veslebrunen hatt litt løs mage. Så selv om jeg ikke har planer om å vaske ham med det første spylte jeg ben, rumpe og hale skikkelig. Biloxi syntes at jeg var kjempeteit, men sto ikke urolig mer enn et halvt minutt eller så. Og så ble han naturligvis kjempeglad når han oppdaget at litt spyling var alt som skulle til før han fikk komme ut igjen til gresset. Og Sion. Da jeg satt ut Biloxi første gang kom Sion løpende mot oss, og når vi kom tilbake etter kanskje 5 minutter borte var han nesten enda lykkeligere, for nå visste han jo at det var Biloxi. Søtnosen!
The forage has been a bit too rich for Biloxi lately, so he's had a little bit of a runny tummy. So even if I have no plans for a proper wash, I wanted to hose down his legs, behind and tail. No doubt Biloxi thought this was a bad idea, but after about 30 seconds he stood and let me rinse the dirt off. And then, when we were done in less than 5 minutes, he was thrilled to come back out to the grass. And Sion. When I first turned Biloxi out today Sion came running, and when we returned now he was even happier, as he knew for sure it was Biloxi. Too cute!
No comments:
Post a Comment