Med litt kraftig ensilage den siste tiden har Veslebrunen hatt litt løs mage. Så selv om jeg ikke har planer om å vaske ham med det første spylte jeg ben, rumpe og hale skikkelig. Biloxi syntes at jeg var kjempeteit, men sto ikke urolig mer enn et halvt minutt eller så. Og så ble han naturligvis kjempeglad når han oppdaget at litt spyling var alt som skulle til før han fikk komme ut igjen til gresset. Og Sion. Da jeg satt ut Biloxi første gang kom Sion løpende mot oss, og når vi kom tilbake etter kanskje 5 minutter borte var han nesten enda lykkeligere, for nå visste han jo at det var Biloxi. Søtnosen!
The forage has been a bit too rich for Biloxi lately, so he's had a little bit of a runny tummy. So even if I have no plans for a proper wash, I wanted to hose down his legs, behind and tail. No doubt Biloxi thought this was a bad idea, but after about 30 seconds he stood and let me rinse the dirt off. And then, when we were done in less than 5 minutes, he was thrilled to come back out to the grass. And Sion. When I first turned Biloxi out today Sion came running, and when we returned now he was even happier, as he knew for sure it was Biloxi. Too cute!
Trine sendte en mail med bilder og info om at de hadde vært på tur hvor de først måtte krysse en ganske bred og dyp elv; hun tok det pent og rolig av hensyn til Biloxi som var med som håndhest. Men det var ikke nødvendig. Mens hun og Knekten tok det pent og rolig vasset Biloxi ut og foran dem, helt klar for nye eventyr. Når de kom til badeplassen var det plasking, hodedukking og stor entusiasme for det våte element.
Sånn ser det ut når Fru Mor fyller på med både mat og vann. Gjennomført stil med matchende vann- og matpose... 
Biloxi er allerede ganske flink til å tråkke uti vannpytter vi møter på vår vei, men ikke flinkere enn at litt ekstra trening kommer godt med. Gitte dokumenterte våre eminente vassekunnskaper.
duger heltene ikke. Det er fortsatt gress å finne, og jeg tror at Biloxis løse mage har med at han spiser kaldt gress når han kommer ut. Han er fin i magen og tørr i stumpen på morgenen, og igjen på ettermiddagen. Vannkaret er nå stengt for vinteren pga frosten. Men begge drikker mye, så jeg får håpe de ikke drikker mer enn at det holder at jeg fyller opp annenhver dag (når jeg er der).
Vannkaret her på NVH er identisk med det de har på Meridian, men henger litt lavere. Så selvom jeg har sett Biloxi ta en slurk av vannkar tidligere er dette første gang jeg har sett at han dytter for å få vannet til å renne. I tillegg til at det er fint at han har lært seg dette var det godt å se ham drikke vann i tillegg til melk for å holde seg hydrert.
