Flekker i sort hvitt

Været var altfor fint til ikke å ta med Santee og Sioux ut en bitteliten tur også. Jeg lot Sioux tusle løs og gresse mens jeg leietrente litt på Santee. Jeg hadde allerede sett hvor mye bedre han beveget seg, at han travet, hoppet og spratt nesten helt som normalt, så jeg regnet med at han tålte litt ekstra mosjon. Men jeg hadde ikke regnet med at det skulle bli fullt så mye ekstra mosjon. Sioux føler seg åpenbart bedre hun også, så da gikk hun like godt en tur med Santee og meg diltende etter. I tillegg til at det var helt nytt for Santee gikk det bratt ned og opp, og - bokstavlig talt - over stokk og stein. Sioux fulgte nemmelig veien der det er felt trær, så det lå kvister og stammer overalt. Santee var kjempeflink og fotet seg overraskende bra, men både han og jeg var fornøyd med en pustepause i enden av veien før vi snudde og gikk hele veien tilbake igjen. Da festet jeg begge leietau på Sioux og gikk "lange tøyler" hele veien tilbake mens Santee fikk se og snuse litt mer enn på turen ned.

The weather was far too nice not to take Santee and Sioux out for another little airing. I let Sioux walk free with the rope across her back, while I kept hold of Santee. I'd already seen how much better he moved today, trotting, jumping and playing almost like normal, so I expected he'd be OK with a little walk. Sioux is obviously feeling well too, so she extended the walk quite a bit. With Santee and myself trying to keep up. The road we followed wasn't just new to Santee, it's also quite steep in some places, and as they're felling trees it's full of trees and branches. Santee was very good at placing his feet, but he and I were both happy to have a bit of a breather by the gate at the end of the little road, before walking all the way back. I put both lead ropes on Sioux and "long reined" her home while Santee had time to do a bit more sniffing and exploring than on the way back.